CRISTINAS ARVTAKER: Guvernøren i fylket Buenos Aires, Daniel Scioli, og avgående president, Cristina Fernández. De ønsker å fortsette seiersrekka for peronistene i Argentina. Scioli stiller til valg for den regjerende Seiersfronten, som er en av fraksjonene i det mangeslungne peronistiske partiet. Foto: AFP / Scanpix / Eitan Abramovich
CRISTINAS ARVTAKER: Guvernøren i fylket Buenos Aires, Daniel Scioli, og avgående president, Cristina Fernández. De ønsker å fortsette seiersrekka for peronistene i Argentina. Scioli stiller til valg for den regjerende Seiersfronten, som er en av fraksjonene i det mangeslungne peronistiske partiet. Foto: AFP / Scanpix / Eitan AbramovichVis mer

Enestående valg - og bare i Argentina

Ny krise er varslet, men Cristina Fernández går av som president med stor oppslutning og argentinerne ser ut til å velge hennes utpekte etterfølger søndag.

Kommentar

I samfulle 12 år har ekteparet Nestor Kirchner og Cristina Fernández styrt Argentina fra Casa Rosada i Buenos Aires. Det har gitt opphavet til den politiske retninga «kichnerismen», som er en av de tallrike fløyene innenfor «peronismen» og det peronistiske partiet. Det heter for øvrig Justisialistpariet, eller Rettferdspartiet om man vil. Men det er en politisk bevegelse som verken kan oversettes eller spres utenfor Argentina.

Avdøde Kirchner, som var president fra 2003 til 2007, fikk landet ut av bunnløs økonomisk krise. Fernández, som har styrt fra 2007 og går av i desember, har videreført hans politikk med utstrakt statlig inngripen i økonomien. Men idet hun går av er prisveksten på 25 prosent eller mer årlig, andelen fattige anslås til 29 prosent, eller 12 millioner mennesker, svartebørsen for utenlandsk valuta blomstrer igjen, om lag 40 prosent av økonomien er svart, narkotika-bandene utbrer sitt grep, korrupsjonen er utstrakt og statens utgifter trenger smertelige kutt. Det siste kan ramme ekteparets sosiale støtteordninger hardt.

Men Cristina Fernández går likevel av med rundt 40 prosent fornøyde velgere. Hun håper nå at krisa ikke slår ut i full blomst før hun går av 10. desember, så etterfølgeren kan overta plagene, mener politiske analytikere. Da kan hun stille til valg av president igjen i 2019. Nå kunne hun ikke stille til gjenvalg fordi hun har hatt embetet to ganger på rad. «Pingvina», som hun kalles, er kjent for å være like maktglad som forfengelig. Ektemannen hadde kallenavnet «Pingvinen». De to kom nemlig til rikspolitikken i Buenos Aires fra det kalde fylket Santa Cruz i sør.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hennes utpekte arvtaker, Daniel Scioli, kan vinne allerede i første valgomgang søndag. Da må han enten klare minst 45 prosent av stemmene eller minst 40 prosent av stemmene og få minst 10 prosentpoeng flere stemmer enn den sterkeste utfordreren. Hvis ikke blir det ny valgomgang i neste måned.

Meningsmålingene er ikke pålitelige. Valgforskere tror Daniel Scioli ligger an til like rundt 40 prosent, mens den konservative utfordreren Mauricio Macri kan få litt under 30 prosent og den peronistiske utbryteren Sergio Massa litt over 20 prosent av stemmene.

Egentlig er dette et valg mellom tre spillere på den politiske midtbanen. De ville alle måtte legge om den økonomiske politikken til mer markedsøkonomi, men ikke altfor mye. De to peronistene Scioli og Massa har begge tjent under ekteparet Kirchner og Fernández. Den i utgangspunktet konservative Macri har forsøkt å få med seg Scioli i et valgforbund, men fikk nei.

Nesten ingenting er som det ser ut i det politisk enestående Argentina. Mens det i nabolandene - Brasil, Uruguay og Chile - er lett å skille høyre fra venstre i politikken, er dette bortimot umulig i Argentina. Så er da også peronismen helt særegen for Argentina. Da Scioli ble spurt i valgkampen om han etter 12 års venstre-diskurs under kichnerismen ville legge seg inn mot midten, kom han med et høyst uklart svar som klargjør argentinsk politikk:

- Hva er sentrum? Hva er venstre? Hva er høyre? Jeg vil gjøre det som er rett, svarte han, tilsynelatende plaget.

Scioli er guvernør i fylket Buenos Aires, som ligger rundt hovedstaden av samme navn. Fylket er på størrelse med halve Frankrike, og der bor 40 prosent av de 42 millioner argentinerne, de fleste er fattige. Dette er peronistenes kjerneland. Der avgjøres valgene.

Scioli er sønn av en rik entreprenør og brukte tida på å konkurrere med raske motorbåter da president Carlos Saúl Menem trakk ham inn i politikken. Peronisten Menem, som spilte fotball og så på baneløp med racerbiler, om han ikke var på nattklubb, førte da en ultra-liberalistisk økonomisk politikk. Seinere gikk Scioli til president Edvardo Duhalde og så til Kirchner og Fernánez, som regnes som venstrevridde og har støtte fra kommunistene.

Scioli har med glede latt seg fotografere sammen med ambassadøren for USA, noe som under Kirchner og Fernández omtrent var tabu. Hjemme har han en statue av argentineren Ernesto «Che» Guevara og en av Winston Churchill.

Han lover en «fortsettelse» av politikken til Fernández «med endringer», hva nå det betyr. Omtrent alle argentinske presidenter har lovt å unngå nedskjæringer, men etterpå gjennomført dem. Scioli lover likevel det samme: «Det er nok å se på mitt styre i fylket Buenos Aires. På åtte år gjorde jeg ingen innstramminger.» Nei, han økte skattene kraftig i stedet og unngikk kutt. Da var imidlertid argentinsk økonomi annerledes enn i dag.

Hans peronistiske motstander Massa kom egentlig fra et liberalt-konservativt parti før han sluttet seg til peronistene under Kirchner og var stabssjef for Fernández. Nå vil han bruke «hard hånd» mot narko-bandene, det vil si å sende de militære inn i de fattige nabolagene. I et land som har bak seg et blodig militært diktatur, er dette uhørt for venstresida, deriblant Fernández.

Carmen Beatriz Bretin Lindemann har sørget for valgkampens mest selsomme innslag gjennom å støtte Massa. Hun står fram som barnebarnet til Adolf Eichman, hjernen bak folkemordet på jødene i Nazi-Tyskland, og stiller til valg som ordfører i Garupa i fylket Misiones nær Paraguay. Massi sier beskjemt at han aldri har hørt om henne. Hun snakker om «den store uretten som ble begått mot bestefar» i fjernsyn.

Eichman fikk, som mange ettersøkte medarbeidere av Adolf Hitler, opphold i Argentina under general Juan Domingo Perón i hans første tid som president fra 1946 til 1955. Eichman levde der under navnet Ricardo Klement. Israelske etterretningsstyrker bortførte ham i 1960 fra Argentina, og han ble dømt til døden og hengt i Israel to år seinere.

Peronismen er en mangfoldig bevegelse. Så var også Perón og hans to siste koner, «Evita» og «Isabelita», ganske mangfoldige. «Isabelita» overtok som president da ektemannen døde i 1974 og gjorde vedtak som statssjef under spiritistiske seanser. Åndemaning ble en del av statsstyret til militær-diktaturet kom i 1976. «Den skitne krigen» som fulgte, med anslagsvis 30 000 drepte, var i stor grad en borgerkrig mellom peronistisk bygerilja og peronistiske militære.

Mauricio Macri kommer fra en av landets rikeste familier. Han er ordfører i hovedstaden Buenos Aires, som ikke er en del av fylket av samme navn. I 1991 opplevde han å bli tatt som gissel av politifolk fra det føderale politiet, som angivelig fikk presset ut seks millioner dollar av familien. Han er liberal og konservativ i utgangspunktet, men han har fått med seg Det Radikale Partiet til tidligere og avdøde president Raúl Alfonsín, som er sosialdemokratisk.

Som ordfører har han satt opp og avduket den eneste statuen av Perón som finnes i hovedstaden. Han har tidligere refset Fernández da hun nasjonaliserte oljeselskapet YPF og flyselskapet Aerolíneas Argentinas. Men nå vil han ikke privatisere selskapene igjen. Macri håper å tvinge fram ny valgomgang og da trekke misnøyde peronister til seg i kampen mot Scioli.

Dette er det enestående Argentina: «Sosialisme uten plan og kapitalisme uten marked», som statsviteren Rosendo Fraga engang beskrev sitt land.

Argentinerne har stemmeplikt til de fyller 72 år, så valgdeltakelsen kan bli enda høyere enn 81 prosent som det var i 2011. Søndag kan velgerne drive «stemmeseddel-klipping», hvis de orker. De skal nemlig i tillegg til president velge 24 av de 72 senatorene og 130 av 357 deputerte, pluss guvernører og ordførere. Alle valgforbundene har satt opp navn for alle valgene på samme liste. Da kan ikke velgerne stemme på det ene partiet når det gjelder president og et annet når det gjelder ordfører uten masse bry.

Neida, argentinerne må da finne fram saks og drive klipp og lim for å plukke ut en president, en senator, en deputert, en guvernør, en ordfører fra ulike lister. I Garupa må velgerne klippe vekk barnebarnet til Eichman hvis de vil unngå henne som ordfører, men samtidig ha Sergio Messa som president.

Politisk er landets varemerke: «Bare i Argentina.»