Eneste kvinne på bestselgerlista

Unni Lindell er eneste kvinne på lista over mestselgende norsk skjønnlitteratur de siste fire månedene.

ALENE PÅ LISTA: Unni Lindell er eneste kvinne blant ni menn, på lista over mestselgende skjønnlitteratur de siste fire månedene.
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ALENE PÅ LISTA: Unni Lindell er eneste kvinne blant ni menn, på lista over mestselgende skjønnlitteratur de siste fire månedene. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

(Dagbladet): På bestselgerlista for de siste fire månedene finnes bare èn bok av en kvinnelig forfatter. Det er Unni Lindells krim «Djevelkysset», som ligger på sjuendeplass av de mestselgende norske skjønnlitterære bøkene, i selskap med blant andre Jo Nesbø, Henrik H. Langeland, Jon Michelet og Jørn Lier Horst.

Kvinner leser begge deler Tar vi med utenlandske bestselgere på lista, finnes imidlertid flere kvinnelige forfattere. E.L. James, som står bak «Fifty Shades»-triologien har tredje-, fjerde- og femteplassen, mens Victoria Hislop ligger på sjetteplass med «Tråden».

Cecilie Naper, førsteamanuensis i litteratursosiologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus, mener noe av grunnen til at kvinner er underrepresentert på lista, kan være at menn oftest leser bøker av menn, mens kvinner leser begge deler.

- Populære norske forfattere som Lars Saabye Christensen eller Per Petterson leses av omkring 75 til 80 prosent kvinner og 20 til 25 prosent menn. Når det gjelder de mest leste kvinnelige forfatterne, leses disse i liten grad av menn.  

Brautende menn Dag Nestegaard, redaktør for fagbladet Bok og Samfunn, synes det er både forunderlig og trist at ikke flere kvinner er representert på bestselgerlista.

- Det blir litt som med Bokhandlerprisen, hvor det også har vært debatt rundt det faktum at svært få kvinnelige forfattere blir nominert eller vinner. Jeg synes det er bedrøvelig at ikke flere kvinner selger flere bøker. Nestegaard forteller at middelaldrende mannlige forfattere er i vinden i disse dager, men legger til at han synes det er forundelig, da det er flere kvinner enn menn som kjøper bøker.

- Det kan jo ha noe med at de mannlige forfatterne er flinkere til å markedsføre seg selv. Når boka er ferdig er jo bare halve jobben gjort, man må også selge og markedsføre den, og da nytter ikke å være mystisk og inneslutta. Gutta er jo tradisjonelt sett mer offensive og brautende, sier Nestegaard.