Enfant terrible

HEGE DUCKERT

«Så langt tilbake som jeg kan huske, ja selv tilbake i den alderen da forstanden ennå ikke påvirker sansene, finner jeg spor av min kjærlighet til gutter». Slik åpner «Hvit bok» av Jean Cocteau, et omstridt lite bekjennelsesskrift, utgitt anonymt i 1928, men ansett som en nøkkel til hele Cocteaus forfatterskap.

,ø,ø«Seksualiteten er den innerste kraft i mine verker», sa Cocteau til vennen Milorad, som senere skrev forordet til «Hvit bok», da den omsider kom ut i Frankrike med forfatter- og forleggernavn på omslaget. Året var 1981, 18 år etter Cocteaus død.ø,øFørst nå kommer boka ut på norsk, oversatt av Christine Amadou i Pax' Palimpsest-serie. Cocteau-oversettelser er ikke hverdagskost: Det tok over 60 år før hovedverket «De skrekkelige barna» («Les enfants terribles») kom ut i Norge i 1992. Cocteau, som selv balanserte mellom opprør og et godt liv blant rike velgjørere, mellom surrealisme og katolisisme, mellom moter og det Franske Akademi, appellerte sterkt, særlig til de unge. Men han nektet etter sigende å vedkjenne seg «Hvit bok» av hensyn til moren. Jeans far tok livet av seg da gutten var ni år. I boka skildrer han en far som er skjult homoseksuell, og jeg-personen hevder at hans egen tilblivelse skyldes at faren godtok «den byrden han hadde fått å bære». «Det kan jeg ikke annet enn

å beklage, for alle ville være tjent med at min far hadde kjent gleder som ville ha forhindret mine lidelser». Knapt nok den hyggeligste beskjeden en sønn kan sende til sin mor.

,ø,ø«Hvit bok» er en samling fortellinger om jeg-personens tidlige seksuelle opplevelser, og hvordan samfunnet «fordømmer det uvanlige som en forbrytelse og tvinger oss til å omgjøre våre tilbøyeligheter». En feil med samfunnet, skriver han, gjør hans oppriktighet til en synd.

,ø,øTil tross for sin anonyme tilværelse, er «Hvit bok» kommet ut i mange opplag i Frankrike. Cocteaus egne illustrasjonene i boka er ypperlige eksempler på hans særegne strek. Han var også maler, keramiker og scenograf, i tillegg til forfatter, journalist og filmskaper. Enkelte av tegningene skal opprinnelig ha vært laget til Jean Genets «Querelle de Brest», der Genet gir en brutal framstilling av mannlig homoseksualitet. Da Genet ble fengslet i 1947, deltok Cocteau aktivt i hans forsvar.