ENGASJEMENTET PÅ AVVEIER:  Fordømmelsen av Anders Behring Breivik tar mange retninger. En av dem har som formål å stoppe publisering av bilder av terroristen. Sjefredaktør Lars Helle forklarer hvorfor Dagbladet mener dette er feil. Foto: Jørn H. Moen
ENGASJEMENTET PÅ AVVEIER: Fordømmelsen av Anders Behring Breivik tar mange retninger. En av dem har som formål å stoppe publisering av bilder av terroristen. Sjefredaktør Lars Helle forklarer hvorfor Dagbladet mener dette er feil. Foto: Jørn H. MoenVis mer

Engasjement på avveier

Fordømmelsen av Anders Behring Breivik tar mange retninger. En av dem har som formål å stoppe publisering av bilder av terroristen.

Særlig blir mange provosert av at Dagbladet og andre medier bringer bilder av Breivik.

Dette er i utgangspunktet et forståelig uttrykk for folks behov for å ta avstand fra handlingene og for å støtte ofrene, men det er dessverre et engasjement på avveier.

Fra første dag har Dagbladet kledd av Anders Behring Breivik og alt han står for. Bruken av bildene har vært et ledd i dette, ikke noe slags forsøk på forherligelse. Selv det omstridte uniformsbildet er dissekert i Dagbladet, distinksjon for distinksjon. Hvordan dette kunne vært gjort uten bruk av bildet, er vanskelig å forstå. Det hadde iallfall vært dårligere journalistikk.

Det har ikke vært noen folkebevegelse mot bruk av Behring-bilder. De fleste har et stort informasjonsbehov i denne saken og forstår at bildene er viktige deler av sammenhengen. Noen få, men høylytte, er av en annen oppfatning. De vil ikke se bilder, og de vil tie terroristen i hjel. 

Noen av disse har vært avisforhandlere som har fjernet aviser fra stativene eller snudd forsidene innover. Dette er meget
alvorlig. Som distributører må de være verdinøytrale. Hvis Posten skulle vurdere innholdet av forsendelsene sine og bare levert ut brev og tidsskrifter de selv likte, hadde vi vært ille ute.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det som gjør det ekstra tankevekkende, er at det har vært en fin og unison enighet om at når Norge nå skal komme videre, så må det være basert på viktige og klassiske prinsipper som åpenhet, informasjonsfrihet og ytringsfrihet.   Det vanskeligste av disse prinsippene er det som går på ytringsfrihet, fordi det betyr at vi må tåle de ukorrekte meningene, de kontroversielle bildene, religionskritikken og de harde politiske diskusjonene. Dette var vi ikke spesielt gode til før terrorangrepene, og nå vil vi helst bare være venner. Det er velment, men det tar oss ikke videre når det brukes virkemidler i strid med dette for å stoppe en fri meningsbryting.
 
Sjelden har vi følt det mer meningsfylt å lage nettavis og papiravis enn nettopp disse ukene. Informasjonsoppdraget vårt er klart og tydelig. 

Det er en opplagt rett å protestere på måten vi gjør dette på, men det er ingen rett å gjøre dette med metoder vi har brukt mye tid å ta avstand fra de siste ukene. 

«Han hvis navn ikke må nevnes», er et uttrykk som brukes i Harry Potter-bøkene om den fryktede Voldemort. Motstanderne av breivikbildene har åpenbart lånt denne formuleringen inn i dagens norske virkelighet. Det de glemmer er at Harry Potter selv hele tiden har brukt det unevnelige Voldemort-navnet. Det blir større frykt av å umenneskeliggjøre ham, mener Harry. La Harry Potters råd gjelde framover.