Engasjert, men langdryg

BOK: Johannes Heggland er godt over 80 år, men fortsetter å henvende seg til ungdom med spennende historier. I årets bok, «Det forunderlege», vever han sammen historiefilosofi, portrett av ei vestlandsbygd og en ung gutts utvikling av intellektuelle og erotiske evner.

Snaut seksten år gamle Harald skal skrive særoppgave om tippoldefaren, den anerkjente kirkesangeren. Tiltrekningen mellom Harald og den ti år eldre veilederen Ingeliv går ikke bygdas øyne forbi. Og det oppstår en rekke forunderlige sammenfall mellom den gamle historien Harald ruller opp og hans eget liv.

Det er en skarptenkt og på mange måter velskrevet bok. Heggland har et barskt og liketil språk, rett på sak og tilforlatelig i replikkene. Den dialektpregede nynorsken gir en levende stil som nok kan skape avstand for noen lesere, men større nærhet for andre. Den erotiske dimensjonen skildres med innlevelse og sensualitet.

Men det er trekk ved boka som gjør at den får et langtekkelig preg. Heggland spenner opp et svært så stort lerret, med mange temaer, intensjoner, små fortellinger i fortellingen og et til dels komplisert plott. Billedbruken har en tendens til gjentakelser. Han viser omsorg for å gi et vel stort antall personer i boka sine egne utviklingslinjer. Det tar plass og hemmer framdriften. Boka framstår derfor imponerende, men for tungrodd. Farkosten hadde klart seg bedre i tidas vann om den var bygd smekrere.