Engel på legevisitt

«Englenes by» er en såkalt jentefilm om den stormende kjærligheten mellom en engel og en kirurg. Du snakker om «noen som passer for meg». En skikkelig klissete, deilig affære.

Vil man først finne seg en engel, kan det virke som om strendene i Los Angeles-området er stedet.

Svære ansamlinger av engler befinner seg der morgen og kveld, svartkledde, usynlige for folk og fe. De fleste er menn, skal vi tro regissør Brad Silberling.

Kveldens hovedengel er Seth, alias Nicolas Cage.

Forelsker seg

Seth er så å si på englevakt i kirurgen Maggies (Meg Ryan) operasjonssal, idet pasienten til hennes store fortvilelse dør.

Han forelsker seg umiddelbart, en kinkig sak for et overjordisk vesen.

Det blir ikke mindre kinkig for kirurgen når engelen hun først bare fornemmer etter hvert gjør seg synlig og viser seg å være selve drømmeprinsen. Han er jo umulig å tro på.

Spørsmålet er om Seth skal velge å dale ned, ikke i skjul, men til et liv blant oss fattige i ånden.

Sukker fra H-wood

Denne absurde historien, svært løselig basert på Wim Wenders-klassikeren «Lidenskapens vinger,» er blitt et søtt Hollywood-eventyr å hygge seg med - nydelig fotografert og med lettfattelig livsmoral.

Det er riktignok litt vanskelig å tro på Nicolas Cage som engel, for selv med sitt mykeste blikk er Nicolas røffere enn de fleste av gutta i gata.

Ryan har en behagelig, naturlig omgang med kamera, mens «NYPD Blue»s Dennis Franz dukker opp som en røslig, matglad, frafallen kjerub.

Bare å la seg henføre, altså, eventuelt ergre seg over at alle engler tilsynelatende bor i California og ikke, for eksempel, på Ingierstrand. Men ifølge «Englenes by» stortrives de også på biblioteket. Deichmanske neste?