DEN 8. OKTOBER

i det Herrens år 2004, erklærer Aschehougs Harald Engelstad undertegnede for å være «æreløs.» Mitt verdensbilde er åpenbart noe mindre føydalt enn den ærede forleggers, selv om jeg forstår at mannen føler seg pinlig berørt. Jeg svarer - i tilfelle det finnes lesere der ute som nå lurer på hva man egentlig skal med kritikere, når fedrelandet har fostret så klartenkte forleggere.

Hovedpoenget i Engelstads innlegg er at Bodil Stenseth, med Pakten, ikke har skrevet en biografi. Dermed er bokas problemer altså løst. La oss ikke drive det pedantiske videre inn i parodien. Utgangspunktet for min reaksjon var forleggerens underlige forsøk på å utdefinere kritikken. Derfor pekte jeg på noen tekstinterne og teksteksterne faktorer som gjør dette til en biografi. Selv uten disse, ville dette være biografiskriving - det handler om intime portretter av historiske personer. Engelstads eneste sjangeralternativ er det gåtefulle «Kultur». La meg i forsoningens ånd da ganske enkelt foreslå å kalle Pakten for historieskriving.

Det medfører akkurat de samme krav til dokumentasjon og etterrettelighet, og rokker ikke ved noen av mine innvendinger mot boka.