Engen kjører solo

Engen har vært sentral i norsk plateindustri siden bransjen ble noe mer enn «Arne Bendiksen». De dypeste sporene satte han som sjef for Sonet, der han signerte kontrakter med artister som Di Derre, Raga Rockers, Jokke & Valentinerne og - selve hjertebarnet - deLillos.

Fra deLillos til Ace of Base

Sonet ble slukt av giganten Polygram, og Engen fikk jobb som Skandinaviasjef med kontoradresse Stockholm. Mange forsto at den ordninga ikke kunne vare veldig lenge, men ingen skjønte bæret da han vendte tilbake til Norge - som direktør for danskeide Mega Records, et selskap som da var mest kjent for å gi ut Ace of Bace...

Et eller annet skurra noe forferdelig, for Engens credo her i livet kan oppsummeres omtrent slik:

1) Å være «indie». Utlagt: Uavhengig, men i samarbeid med de store platemonopolene (Sony, Polygram, Warner, EMI, BMG).

2) Direktørjobben skal være «A&R- og artistorientert». Utlagt: Engen skal jobbe med artister han ser det kunstneriske potensialet i, og som han kan jobbe med over lengre perioder.

deLillos er et godt eksempel, mens Ace of Base...

Ingen lett match

- Mega ga meg en toårig, uoppsigelig kontrakt. Etter hvert økte den med ett år, men da var jeg i realiteten på vei over til Virgin, sier han - men vi nekter å gå i detaljer om Engens mulige arbeidsgivere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det viktige er at han endte opp med sitt eget selskap. Han har åpenbart fått en glimrende «skilsmisse-avtale» med Mega, han sitter med blanke ark - hvilket ikke betyr at han tror de neste månedene kommer til å bli lett match:

- Men jeg er glad jeg er kvitt det konstante presset, det som bunner i urealistiske forventninger og manglende ønske om å investere i lokal (altså; norsk) produksjon. Slik vil det alltid måtte være i selskap med utenlandske eiere. Da jeg slutta i Polygram (1995), plukka Polygram opsjon på samtlige artister, selv de jeg hadde blitt bedt om å droppe et halvt år tidligere! Dette var en sterkt medvirkende årsak til at jeg slutta, og de gjorde det selvfølgelig av én årsak: De ville hindre meg i å ta dem med meg. Det resulterte igjen i at artistene fikk svært gode, kanskje for gode avtaler.

Småfrustrert

Og hvordan vil han komme til å drive sitt nye selskap?- Selektivitet er nøkkelen, på alle vis. Mer enn noen gang er det viktig å konsentrere kreftene. Det innebærer færre artister, med optimalt trøkk rundt hver utgivelse.

Det smerter tydeligvis at han ikke får arbeide med artistene han i sin tid ga innpass i norsk platebransje. Vi aner vel en smule frustrasjon?

- Jeg skjønner ikke helt at en A&R-mann må skille lag med artister selv om A&R-mannen skifter jobb. Det er forholdet mellom arstisten og A&R-leddet (altså de som styrer den musikalske profilen) som i bunn og grunn er vesentlig. Artistene jeg knytter til meg på S2 blir kontraktsfesta til produksjonsselskapet mitt - så er det ett fett for meg hvem det er som selger dem. Altså: Min første store utgivelse, Explicit Lyrics, legger jeg på MNW. Det er min hensikt at de skal bli liggende der, for alltid - uavhengig av om jeg om S2 vil skifte partnere.

Flere samarbeidspartnere

Dette er nye tanker. Her til lands er vi vant til at et mindre plateselskap har avtale med én distributør: Om et lite selskap i Førde skriver avtale med Sony Music om distribusjon - ja, så er det Sonys jobb å selge alle platene dette selskapet gir ut.

Engen ønsker det annerledes:

- Jeg ser ingen grunn til å legge meg på ett selskap. Som uavhengig plateprodusent må du alltid kjøpe tjenester. Jeg vil framover kjøpe marketing og promotion, i tillegg til salg og distribusjon. Jeg vil betale for å være del av et team, og heller spare i form av egne personalkostnader. Teamet kan være forskjellig for hver enkelt artist. La meg si jeg kan tenke meg å jobbe med to-tre forskjellige salgsapparat.

- Og hva vil «de forskjellige salgsapparatene» si om en slik polititikk?

- Det veit jeg ikke. Det blir spennende. Det gjelder å ha feite artister.

dePress!

Hans umiddelbare planer går ut på å gi ut seks-sju album i året. Først i løypa ligger det tunge pop/rock-bandet Explicit Lyrics. Utgivelse første uke i mai. Vi har hørt deler av albumet. Det er produsert av en islending som helt sikkert har vokst opp med Jimi Hendrix, og som pløyer hele Red Hot Chili Peppers-katalogen - hver dag.

Dødt Løp kommer også i mai, mens tredjealbumet fra Midnight Choir kommer midt i september. Det er innspilt i Lisboa, og nok en gang har Chris Eckman (Walkabouts) produsert. Per Vestaby kommer med sitt andre album tidlig på høsten, mens Solfaktor X (med Lasse Hafreager som produsent) kommer med singel før sommeren, album tidlig på høsten. Frank Hammersland (ex. Pogo Pops) har danna nytt band, og gir ut debutalbum under navnet Popyum tidlig i oktober. Raga Rockers kommer - når Michael Krohn vil - på S2-etiketten, likeså soloskivene til Lars Fredrik Beckstrøm (deLillos) og, ikke å forglemme, Halvdan Sivertsen.

Men kanskje er vi aller mest interessert i dette: Andrej Nebb/dePress er klar med album allerede høsten '98!

Så gjenstår det å se, hvilke samarbeidspartnere Engen velger seg på salgssida. Etter hva vi erfarer, er det heva over tvil at det kommer til å bli et stadig nærmere samarbeid mellom Engen og svenskeide MNW - som distribueres av MD her på berget.Og lurer du på hvordan navnet S2 oppsto? Man må ikke være veldig innside i bransjen for å skjønne at dette må være et pek både til Polygram (som fortsatt eier Sonet), og til Richard Bransons nyskapning V2...