- Engla-drapsmannen burde vært identifisert før

Ubegripelig av mediene, skriver professor.

(Dagbladet.no): Først da Anders Eklund tilstod drapet på 10 år gamle Engla valgte svenske medier å identifisere ham. Storavisa Dagens Nyheter ventet helt til i dag med å navngi drapsmannen.

I stedet har han bare vært omtalt som «42-åringen».

- Navnet hans har ikke vært nevnt, til tross for at han tidligere har vært dømt for flere grove volds- og sexforbrytelser. Dette er etter min mening ubegripelig, skriver Stig Hadenius, professor i journalistikk, i et debattinnlegg hos Dagens Nyheter.

Bør ta etter amerikanerne

Hadenius mener identifiseringsreglene i Sverige er altfor strenge, og viser til en langt mer liberal praksis i amerikanske aviser.

Amerikanske aviser identifiserer ofte tidlig, og begrunner dette med at vitner kan bli oppmerksomme på at de sitter med viktig informasjon. I tillegg unngår man at uskyldige blir mistenkt, skriver Hadenius.

Det kan for eksempel ikke ha vært så gøy for de andre 42 år gamle lastebilsjåførene i Sverige i tida etter Eklunds arrestasjon.

I tillegg mener Hadenius at faren er stor for at journalistikken blir slappere om ikke den mistenkte forbryteren identifiseres.

BURDE NAVNET HA VÆRT PÅ TRYKK:? Svenske medier bør holdes ansvarlige for beslutningen om å holde tilbake navnet på Eklund, mener professor i journalistikk. Foto: POLITIET
BURDE NAVNET HA VÆRT PÅ TRYKK:? Svenske medier bør holdes ansvarlige for beslutningen om å holde tilbake navnet på Eklund, mener professor i journalistikk. Foto: POLITIET Vis mer

- Om en «42-åring» kan man si både det ene og det andre uten at man blir stilt til ansvar. Skriver man i stedet navnet på den mistenkte gjerningsmannen kreves en betydelig større forsiktighet, skriver professoren.

Anonymiserte Petterson

Heller ikke norske aviser valgte å publisere navnet til Eklund før tilståelsen kom.

Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk presseforbund, tror imidlertid at navnet hans ville vært ute på et tidligere tidspunkt om saken hadde skjedd i Norge.

- I en sak som blir så massivt omtalt som Engla-forsvinningen, ville norske medier ha identifisert før de svenske. Men jeg mener likevel at det ikke bør være noen automatikk i å identifisere selv om noen har begått alvorlige lovbrytelser før, sier Kokkvold til Dagbladet.no.

Han viser til at praksis historisk sett er enda strengere i svenske aviser enn i norske. Da Christer Pettersson ble arrestert for Palme-drapet valgte for eksempel svenske aviser å anonymisere selv om norske aviser brukte navnet hans.

Kokkvold opplyser at bestemmelsene i de svenske publiseringsreglene er strengere enn i Vær varsom-plakaten (se faktaboks).

Men det skjer også i Norge at mennesker mistenkt for alvorlige forbrytelser, som også har vært gjenstand for mye medieomtale, anonymiseres. Norske aviser har for eksempel ikke identifisert «Lommemannen».

- Engla-drapsmannen burde vært identifisert før

- Her skjer dette fordi politiet mener dette ville skadet etterforskningen, sier Kokkvold.

MER RESTRIKTIVT I SVERIGE: Mener Per Edgar Kokkvold.