(Dagbladet.no): Først da Anders Eklund tilstod drapet på 10 år gamle Engla valgte svenske medier å identifisere ham. Storavisa Dagens Nyheter ventet helt til i dag med å navngi drapsmannen.
I stedet har han bare vært omtalt som «42-åringen».
- Navnet hans har ikke vært nevnt, til tross for at han tidligere har vært dømt for flere grove volds- og sexforbrytelser. Dette er etter min mening ubegripelig, skriver Stig Hadenius, professor i journalistikk, i et debattinnlegg hos Dagens Nyheter.
Bør ta etter amerikanerne
Hadenius mener identifiseringsreglene i Sverige er altfor strenge, og viser til en langt mer liberal praksis i amerikanske aviser.
Amerikanske aviser identifiserer ofte tidlig, og begrunner dette med at vitner kan bli oppmerksomme på at de sitter med viktig informasjon. I tillegg unngår man at uskyldige blir mistenkt, skriver Hadenius.
Det kan for eksempel ikke ha vært så gøy for de andre 42 år gamle lastebilsjåførene i Sverige i tida etter Eklunds arrestasjon.
I tillegg mener Hadenius at faren er stor for at journalistikken blir slappere om ikke den mistenkte forbryteren identifiseres.
- Om en «42-åring» kan man si både det ene og det andre uten at man blir stilt til ansvar. Skriver man i stedet navnet på den mistenkte gjerningsmannen kreves en betydelig større forsiktighet, skriver professoren.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Anonymiserte Petterson
Heller ikke norske aviser valgte å publisere navnet til Eklund før tilståelsen kom.
Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk presseforbund, tror imidlertid at navnet hans ville vært ute på et tidligere tidspunkt om saken hadde skjedd i Norge.
- I en sak som blir så massivt omtalt som Engla-forsvinningen, ville norske medier ha identifisert før de svenske. Men jeg mener likevel at det ikke bør være noen automatikk i å identifisere selv om noen har begått alvorlige lovbrytelser før, sier Kokkvold til Dagbladet.no.
Han viser til at praksis historisk sett er enda strengere i svenske aviser enn i norske. Da Christer Pettersson ble arrestert for Palme-drapet valgte for eksempel svenske aviser å anonymisere selv om norske aviser brukte navnet hans.
Kokkvold opplyser at bestemmelsene i de svenske publiseringsreglene er strengere enn i Vær varsom-plakaten (se faktaboks).
Men det skjer også i Norge at mennesker mistenkt for alvorlige forbrytelser, som også har vært gjenstand for mye medieomtale, anonymiseres. Norske aviser har for eksempel ikke identifisert «Lommemannen».
- Her skjer dette fordi politiet mener dette ville skadet etterforskningen, sier Kokkvold.
