Englefjes

Alle synes Scarlett Johansson (19), stjernen i Sofia Coppolas nye film «Lost in Translation», ser eldre ut enn hun er. Bortsett fra de som mener hun ser ut som et nordlys på himmelen.

DET KUNNE VÆRT MARIE THEISEN, reporter i livsstilsprogrammet «Walthers verden» på Kanal24, som lå der med trusa foran kamera i åpningsscenen av dobbelt Oscar-nominerte «Lost in Translation». Det kunne forsåvidt vært det. Etter sin rolle i den norske ungdomsfilmen «Søndagsengler», som i 1997 ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film, ble Marie Theisen spurt om å delta på audition for Robert Redfords «Hestehviskeren». Hun kom aldri lenger enn til å fylle ut kolonnen «alder» på castingbyråets påmeldingsskjema. Hun var for gammel for den tiltenkte rollen.

Den gikk isteden til en 13 år gammel jente fra New York, også hun med nordisk bakgrunn, men med et filmhistorisk langt mer korrekt fornavn.

- Jeg husker jeg følte jeg måtte se den filmen. Jeg var jo såpass nysgjerrig, sier Marie Theisen, som altså siden valgte journalistikk framfor skuespillerutdannelse.

- Hva syntes du om den?

- Nei, hva syntes jeg om den. Jeg kan vel ikke si at det var den type film som har etset seg inn i hukommelsen min. Jeg husker generelt fryktelig lite fra den perioden der.

- Hva med hun som fikk rollen din, da?

- Henne, ja ... jo. Hun var sikkert helt grei, hun, sier Marie Theisen.

- Men var hun egentlig så mye yngre enn meg?

HUN VAR DET. Men Robert Redford beskrev henne etter «Hestehviskeren»-innspillingen som «13 år gammel, på vei mot 30». Sofia Coppola sier om henne at «hun gir deg følelsen av at hun har vært jorden rundt».

Scarlett Johansson, som med dramakomedien «Lost in Translation» er for 2004 hva Winona Ryder og «Reality Bites» var for 1994, er 19 år gammel. Oppfatningen synes klar: Hun verken ser eller høres sånn ut.

For å ta stemmen først. Karakteristikkene av den er tallrike i filmpressen, noen mer poetiske enn andre. Enigheten er stor om at det lyder som om hun har blitt flasket opp på en diett av sigaretter og whisky (hun foretrekker sigaretter). Mens den britiske avisa The Independent har hatt magemål til å erklære at hun «låter som de siste timene av en røykfull nyttårsaften».

Om hennes scenenærvær skriver Daily Telegraph at hun «lyser opp lerretet som en komet over en nordisk himmel... Tiden står stille når kameraet fokuserer på henne».

Men det beste man kan si om Scarlett Johansson er ikke at hun høres ut som om hun har drukket whisky hele livet. Eller at hun er så flink at hun minner om et nordlys. Det beste man kan si om henne, er at hun får det å kjede seg til å virke skikkelig, skikkelig spennende.

I TEGNESERIEADAPTASJONEN «Ghost World» (2000) gikk hun sammen med Thora Birch rundt i forstads-USA, foraktet alt og alle, og hadde som høyeste ønske å flytte hjemmefra. I dramakomedien «Lost in Translation», som har norsk premiere neste fredag, er situasjonen både delvis den samme og fullstendig ulik. Som den 23 år gamle filosofistudenten Charlotte er hun strandet på et hotellrom i Tokyo, jetlag-søvnløs og fremmedgjort av japansk kultur, mens hennes fotografektemann (spilt av Giovanni Ribisi) haster fra jobb til jobb og hun holder på å glemme hvem det var hun giftet seg med i utgangspunktet («I don\'t know who he is anymore», sier hun på telefon til en venninne hjemme, «and he has all these creams in his hair»).

På hotellet møter hun den fallerte, middelaldrende filmstjernen Bob Harris (Bill Murray i en glansrolle), som er tilsvarende lost , i et land uten klare distinksjoner mellom bokstavene l og r, og i et overmodent ekteskap. De to utvikler en personkjemi som beveger seg fritt langs aksen vennskap-forhold, men som, i et friskt avvik fra Hollywood-formelen, aldri (helt) ender i årnings .

SLIK SYNES SCARLETT JOHANSSON det nesten må være.

- Å ha et forhold til noen med den aldersforskjellen er ganske rart, siden man er på forskjellige stadier i livet. Å bli forelsket er en annen sak, man kan ikke kontrollere hvem man forelsker seg i. Men jeg tror ikke du kan ha et sunt forhold til noen som er mye eldre. Jeg antar at man kan ha en kort greie, men jeg ser ikke det vare, sier hun til The Independent.

Grunnen til at filmjournalister lurer på dette, rent bortsett fra at de selv innimellom er middelaldrende, er at romantiske forbindelser til eldre menn er noe av en rød tråd i Scarlett Johanssons ti år lange filmkarriere. Før «Lost in Translation» spilte hun mot Billy Bob Thornton i «The Man Who Wasn\'t There», etterpå har hun hatt rollen som muse og kunstnerisk inspirasjon for Colin Firth som maleren Johannes Vermeer i «Girl with a Pearl Earring», som kommer til Norge senere i år.

Å bli båssatt som en lolitaskikkelse for en stund er da heller ikke det verste hun kan tenke seg. Tross alt.

- Etter at jeg gjorde «Hestehviskeren», fikk jeg en hel del manuskripter om jenter som blir voldtatt og kuttet i biter, eller om jenter som var ridemestere og fikk dødelige sykdommer. Men fordi jeg ikke hadde noen å forsørge, fordi familien min klarte seg selv, trengte jeg ikke si ja til hva som helst. Siden har jeg fryktet å bli båssatt som den bitre, evig sarkastiske tenåringen, men det har ikke blitt en realitet, det heller. Og da kan jeg vel ikke klage, sier Scarlett.

- DU SER UNGE SKUESPILLERE som alltid har dette sexy ansiktet som de lager. Da blir jeg sånn, «å, kvalmt». Men hvis det er noe du har, så kan du ikke skjule det. Det betyr ikke at jeg tror jeg er en stor sexpot , men jeg har alltid vært veldig klar over min egen seksualitet. Og hvis man spiller en aseksuell karakter, kan det være vanskelig å skjule noe sånt. Det blir som å forsøke å skjule at man lesper, sier Scarlett Johansson.

Etter å ha avsluttet high school, bor hun nå halve tiden alene i Los Angeles, halve tiden hos sin danske arkitektfar i hjembyen New York. Hun har en tvillingbror som også er skuespiller. Hun nevner i intervjuer ost som sin største svakhet («venter fortsatt på at den kokainvanen skal slå inn»), at å møte Patrick Swayze hittil har vært en av de beste bonusene ved å bli filmstjerne, at hun en dag vil regissere sin egen spillefilm, og at hun er singel - «for første gang siden puberteten».

- Jeg tror man må møte mange forskjellige typer mennesker - mennesker som er bare feil for deg, mennesker som virker flotte, mennesker du blir betatt av - så når den rette personen kommer forbi, så vet du det sikkert, fortalte hun New York-magasinet Interview like før årsskiftet.

- Det er noen som sier at du må kysse en del frosker før du finner den rette prinsen. Min erfaring er at du må kysse en del drittsekker før du finner den rette fyren.

<B>SCARLETT JOHANSSON: - Jeg har alltid forventet mye av meg selv. Det var som om jeg hoppet ut av livmoren og sa: «Jeg vil opptre».