Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Slaver og død i norsk hav:

Engler og demoner i Barentshavet

Det er bare et tynt skrog mellom deg og døden.

BLE REDDET: En spansk kaptein ble reddet av Kystvakten etter at han ble tvunget til å bli «slave» på sitt eget skip, ifølge hans egen forklaring. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
BLE REDDET: En spansk kaptein ble reddet av Kystvakten etter at han ble tvunget til å bli «slave» på sitt eget skip, ifølge hans egen forklaring. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer
Kommentar

6Når det bare er et tynt skrog av stål mellom deg og det iskalde Barentshavet, kan det virke som det ikke er noen vei ut. Og som regel har du rett.

«Jeg var fanget. Jeg hadde ingen vei å rømme. Rundt meg var det bare hav», sa en spansk sjømann til meg da jeg møtte ham i 2018.

50 år gamle Pablo hadde reist til Kirkenes for å jobbe som kaptein, men endte i stedet opp som det han beskrev som «slave» under dekk. Da han forsøkte å protestere, ble han fortalte at den forrige som klagde endte med å falle over bord. Noe som også stemte.

To år tidligere hadde en litauisk mann falt over bord. Kapteinen mente det var selvmord.

Illustrasjon: Finn Graff
Illustrasjon: Finn Graff Vis mer

«DET ER FLERE måter å få en person til å gå planken på», som fiskerioffiser Frode Paulsen fra Kystvakten fortalte meg. Det var han som reddet den spanske sjømannen fra båten, under det som skulle vært en rutinekontroll for Kystvakt-skipet «KV Svalbard».

Da Kystvakten gikk om bord snøkrabbebåten «Adexe Primero», ble de møtt av en gråtende kaptein, som tryglet om å bli tatt med videre.

«Jeg trodde livet mitt over, og så dukket plutselig disse englene opp», fortalte spanjolen.

«Som regel er kapteinen gud om bord. Det er han som bestemmer. Jeg har aldri opplevd at kapteinen har vært slave på sitt eget skip før», fortalte Paulsen, da vi skrev om saken.

Det endte med at de tok med seg kapteinen, og satte han på land i Svalbard. En kystvaktinspektør betalte deretter for Pablos hjemtur fra egen lomme.

DET UKJENTE HELVETE: Dagbladet avdekker hverdagen om bord i snøkrabbe-båtene som opererte fra Båtsfjord. Video: Øistein Norum Monsen og Gunnar Thorenfeldt. Etterarbeide: Per Ervland Les saken her: https://www.dagbladet.no/magasinet/krabbekrigens-ofre/70428600 Vis mer

MEN IKKE ALLE møter engler ute i Barentshavet. «Det var som å ende opp levende i et brennende inferno», fortalte en 40 år gammel sjømann meg, da jeg møtte ham i Odessa. Han hadde tilbragt flere måneder om bord i en rusten snøkrabbebåt i Barentshavet.

Han beskrev et regime av overgrep og vold, og en kaptein og styrmann som brukte psykisk terror for å stadig få mannskapet til å jobbe hardere.

«En eldre sjømann jobbet for sakte. Da begynte de andre å terrorisere ham. En natt banket de ham opp inne på kahytten. Han gråt mye, men når han tryglet om at de skulle stoppe, så ba de han bare om å hoppe ut. Jeg turte ikke å gjøre noe for ham. Jeg var redd de skulle gå etter meg etterpå», fortalte han meg. Da de gikk inn til land mønstrer den eldre sjømannen av. Uten å få betalt en krone.

LIKMYSTERIET I SMUTTHULLET: Her peker sjøfolk ut hvem det mystiske liket er. Se Dagbladets unike reportasje fra jakten på identiteten til det ukjente liket fra Smutthullet. Video: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

«JEG HØRTE EN gang kapteinen si til maskinisten: Ta godt vare på motoren, ikke bry deg om mannskapet. Å bytte ut maskinen koster masse penger – mennesker har vi nok av».

Flere jeg har snakket med i Kystvakten er frustrert over at deres mandat noen ganger begrenset til å gjelde fisken. Ikke sjøfolkene om bord.

«Når vi får lov til å komme om bord på utenlandske trålere så er det fordi vi har et mandat til å kontrollere fiskeressursene. Vi kontroller fangsten, utstyret og hvordan det blir brukt. Hvordan mannskapet blir behandlet er ikke innenfor vårt mandat», sier Roger Andreassen, som er fiskerifaglig rådgiver for Kystvakten.

Men burde ikke noen bry seg?

«Jo. Det mener jeg jo ganske mye om. Problemet er at vi ifølge internasjonal avtaler er på russisk grunn når for eksempel undersøker en russisk båt. Det gjør oss hjelpeløse», sier Andreassen, som ønsker seg et samarbeid mellom flaggstatene for å gi Kystvakten mulighet for å gripe inn.

«Ideen er veldig enkel. At de om bord bør kunne agere hvis de har mistanke om at noe grovt ulovlig skjer, for eksempel menneskehandel eller slaveri».

BRUTALITETEN TIL SJØS kjenner ingen grenser.

Da rohingyaene ble fordrevet fra Myammar med voldsom brutalitet, rømte flere av dem til sjøs.

Flere av flyktningene ble plukket opp av thailandske fiskere og solgt som slave til fiskefartøy i området. Flere av dem ser ikke land på flere år, før de heldigste klarer å rømme til land. De som ikke lengre kan brukes, ble kastet på havet.

Og brutaliteten siger stadig nærmere. I 2015 ble det avslørt hvordan irske trålere misbrukte immigranter fra Ghana, Filippinene og Egypt, og holdt dem i slavelignende forhold om bord rekebåter. Noen av dem ble holdt om bord båtene i en årrekke.

I 2018 og 2019 var jeg med på å avdekke hvordan 50 indonesiere hadde blitt ført til Båtsfjord for å jobbe for slavelignende forhold.

Arbeidskontrakten viste at indonesierne skulle jobbe 18 timer, 365 dager i året, for en månedslønn på cirka 4000 kroner og en kartong røyk.

NÅR JEG SKRIVER dette så kjemper jeg imot den søvndyssende vuggingen til kjempen Barentshavet. Som med sine 1,4 millioner kvadratkilometer hav insisterer på å vugge meg til søvn, på tross av at jeg vil være våken.

Rett fram er det bare snøføyk og de gråsvarte bølgene. Bak meg er det bare kilometer og kilometer med tung sjø. Men selv om det på overflaten ser dødt ut, så yrer dette havet av liv: Torsk, hyse, lodde, sild og reker er bare noen av artene som har dette havet som hjem.

Her ligger kjernen til vår egen rikdom. Grunnen til at mennesker for tusenvis av år siden var villig til å bosette seg langs forblåste klipper, rett ved et stormende hav.

Men med store fiskeressurser så kommer et stort ansvar, for å parafrasere onkelen til en kjent superhelt.

Det er på tide at vi blir den sjøfartsnasjonen vi selv tror vi er. Og at vi sammen med andre nasjoner klarer å gi englene de verktøyene de trenger.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!