RELIGIØS RANGERING: Når prinsessen som hører englers stemmer i sitt indre, vekker bekymring, mens buddhistmunken som opplever verden som en projeksjon av hans egen bevissthet, ikke gjør det, sier det noe om vår rangering av ulike religiøse eller åndelige tradisjoner, skriver artikkelforfatteren. Arkivfoto: Frank Karlsen
RELIGIØS RANGERING: Når prinsessen som hører englers stemmer i sitt indre, vekker bekymring, mens buddhistmunken som opplever verden som en projeksjon av hans egen bevissthet, ikke gjør det, sier det noe om vår rangering av ulike religiøse eller åndelige tradisjoner, skriver artikkelforfatteren. Arkivfoto: Frank KarlsenVis mer

Engler og «de andres» galskap

Dersom kommunikasjon med engler er galskap, er all åndelig kommunikasjon galskap, altså er all verdens religiøse eller spirituelle mennesker gale.

Prinsessens engler er igjen på vingene, og det samme er kritikerne av Engleskolens virksomhet. Det ropes om idiotiske villfarelser og etterlyses psykiatriske diagnoser. Latterliggjøringen som de siste årene er blitt prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng til del, utmerker seg betydelig i forhold til hva andre religiøse/spirituelle aktører har måttet tåle. Hvorfor provoserer «prinsessens engler» så voldsomt? Er tradisjonelle oppfatninger av «religion» brukelige når vi forsøker å plassere Engleskolen og dens tilhengere?

Engleskolen Astarte Education startet opp i 2007, og tilbyr kurs i reading, healing og berøring. Dette er metoder for selvutvikling, eller som det heter i alternative kretser, metoder for å «komme hjem til seg selv», «tilbake til den man egentlig er», eller med Engleskolens ord «gjenoppdage din indre og individuelle sannhet». Det er ikke først og fremst denne type virksomhet som vekker kulturelt anskrik, men engledimensjonen ved prinsessens og Elisabeth Nordengs virke.

Når de to terapeutene, lærerne, forfatterne og gründerne i disse dager lanserer englebok nummer to, «Englenes hemmeligheter», og forteller stadig mer konkret om sine møter og opplevelser med engler, gjentas kritikken fra i fjor og årene før: de må være gale som tror på engler, ja hva verre er, de sier de ikke «tror på» englene, men erfarer dem og snakker med dem - og nå også kan vise til englematerialiseringer i form av dryssende fjær? Hvor skal dette ende? Og er ikke folk gale, når de påstår å se og høre noe annet enn det «folk flest» gjør?

Dette er provoserende tanker for mange, men for svært mange andre er det interessante og tiltalende tanker. De provoserte, irriterte og bekymrede fag- og lekfolk synes å ta utgangspunkt i en bestemt definisjon på religion. Religion er da noe gammelt, ærverdig, tradisjonelt, systematisk, gjerne bygd opp rundt en lære utledet av gamle, hellige skrifter og med et definert hierarki av fortolkere og eksperter på denne læren. Verdens store, gamle religioner kan til en viss grad passe inn i en slik definisjon eller formel, men bare til en viss grad. For mer enn av dogmatisk korrekthet, har folks levde religiøsitet før og nå båret preg av det usystematiske, skiftende, synkretistiske (religionsblandende) og hverdagsorienterte. «Religion» er langt på vei en faglig konstruksjon, og å tildele psykiatriske diagnoser etter hvor folk kan plasseres i forhold til denne konstruksjonen, er ikke tilrådelig.

Når prinsessen som hører englers stemmer i sitt indre, vekker bekymring, mens buddhistmunken som opplever verden som en projeksjon av hans egen bevissthet, ikke gjør det, sier det noe om vår rangering av ulike religiøse eller åndelige tradisjoner. Det sier også noe om en skepsis til at den som er født inn i en kongelig familie, kan ha annet å fare med, selv om det ikke er prinsessen som har bestemt at vi skal holde oss med monarki i Norge. Nyåndeligheten står ikke høyt i kurs fordi den bryter med oppfattede «religionskvaliteter», og er et typisk produkt av senmoderniteten. Men «ekte» religioner sitter ikke fast i en svunnen gullalder, mens «falske» religioner tilpasser seg tid og sted. Religioner som har overlevd, har alltid «tilpasset seg», med fredelige eller voldelige midler, via mennesker, som er religionenes virkeliggjørere.

Engleskolen viderefører og nytolker flere eldre tradisjoner. Innen folkereligiøsiteten, på tvers av lande- og religionsgrenser, har kommunikasjon med mellomvesen (som engler, ånder eller avdøde) alltid stått sentralt. Denne kommunikasjonen har blitt gitt ulik mening innen ulike forståelsesunivers, men har som felles referanse vissheten om en flerdimensjonal verden eller kosmos, der kommunikasjon og samhandling mellom dimensjonene er mulig og ønskelig. Å se og tolke tegn og varsler er også kjente, folkereligiøse element - som slutter å være folkereligiøse eller magiske hvis de blir del av den normative, religiøse overbygning. Engleskolens lære om menneskets og kosmos’ oppbygning er næret av en rik okkultistisk tradisjon, der blanding av vestlige og østlige elementer er regelen, ikke unntaket. Okkultisme betyr her skjulte læretradisjoner og praksiser, ikke djeveldyrking.

Videre tar prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng i bruk innsikter fra moderne psykologi, slik man gjør innen store deler av nyreligiøsiteten, samt bruker teknologi og vitenskap som både metaforer og referanserammer. I bunnen av det hele uttrykkes en lengsel etter sannhet, samhørighet og meningsfylde. Denne type åndelighet er det mange som kjenner seg igjen i og ønsker å relatere seg til, samtidig som de for eksempel fortsetter å stå som medlemmer i statskirken og ha tillit til det kristne budet om nestekjærlighet eller andre komponenter av kristendommen.

Det er ikke bare innen nyreligiøsiteten man plukker ut og fokuserer på det man liker. Folk finner ofte kreativ sammenheng og mening i de åndelige eller religiøse forestillinger og praksiser som til enhver tid er tilgjengelige, og er gjerne mindre «trofaste» enn hva fagfolk har ment. Og penger, eller en materiell dimensjon, har alltid vært der, hva enten åndeligheten organiseres gjennom stat eller marked. Religionens «objekt» er for religionsvitenskapen hinsides det vi kan si noe vitenskapelig om. Det betyr ikke at vi ikke kan framvise og kritisere innhold i og konsekvenser av religiøse eller spirituelle påstander og praksiser.

Dersom kommunikasjon med engler er galskap, er all åndelig kommunikasjon galskap, altså er all verdens religiøse eller spirituelle mennesker gale. Det har jo vært fremmet som påstand før, men særlig formålstjenlig er det ikke. Det gir oss dårlig innsikt i hva religion eller spiritualitet er eller kan være for store grupper av mennesker, det forkludrer muligheten til å påvise religiøs maktmisbruk der den finnes, og gjør psykiatri som fagfelt meningsløst. Og ikke minst opphøyer slike sykeliggjørende dommer over «de andre», en selv til noe mystisk og allvitende.

Anne Kalvig
Anne Kalvig Vis mer