STERK POET: Gudstro er et tema i Steinar Opstads nye diktsamling, som vår anmelder oppfatter som en utforsking av poesiens saklighet.
STERK POET: Gudstro er et tema i Steinar Opstads nye diktsamling, som vår anmelder oppfatter som en utforsking av poesiens saklighet.Vis mer

Enkel og gåtefull diktsamling

Dikt som på samme tid er åpne og lukkede.

||| BOK: Gudstroen er et tilbakevendende tema i diktene til Steinar Opstad. Selv om han er tilbakeholden med å ta ordet Gud i sin munn. «Ser jeg ordet 'Gud' en gang til i diktene dine, så skyter jeg deg.» Det er det Mia Berner som sier til ham i et vennedikt. (Fra Steinar til Mia).

Avsjeling
Det er vel tilbakeholdenheten som ligger i begrepet «avhymning». Hymnen forutsetter trosfellesskap og «den høye tonen». Opstads dikt er nedtonte og rettet til den enkelte. Troen er et individuelt anliggende:

«Jeg lever i troen, den lykkeligste

av alle ensomheter

Men hymnenes tid er forbi»

Og det individuelle er et dikterisk anliggende, det diktet, med Welhavens ord, skal «røbe dog». Men i all sin lavmælthet kan Opstad nærmest virke upoetisk. Andre avdelinger i diktsamlingen kaller han avdukinger, avsjelinger, avsønninger. Han kunne gjerne skrevet avpoetisering i tillegg til disse av-ordene.

De rette ord
Versene hans faller så naturlig og uanstrengt at de blir rent saklige. «Jeg slutter aldri å tro at poesi er det dypest saklige.» En underlig poetikk, som om målet er de rette ords poesi, en slags sakprosapoesi. Men det behøver ikke være slik at det saklig sagte er det saklig tenkte. Opstads dikt kan være bedragerisk klare, «hvert dikt bedrar». (Det er ikke alle diktene som bedrar. Diktet til Mia er tydelig nok.)

Nå har jeg bare sporadisk fulgt med i Steinar Opstads forfatterskap. (Jeg anmeldte sågar hans første diktsamling i 1996, «Tavler og bud»). Jeg har iallfall fått med meg at han holdes for en av de fineste poetene i sin generasjon (født 1971). Han er elsket og eksklusiv. Det kan jeg godt forstå, og vi kan føye til dikotomiene: enkel og uutgrunnelig, åpen og hermetisk. Hva det kommer an på er «å skrive noen få ord/ som det tar et liv å tyde».

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 4. januar 2010.

Enkel og gåtefull diktsamling