Enkel og innviklet

«De Mistenkte» handler om garvede gutter på hver sin side av loven og i gråsonene, hvori våpensmugling, narko og korrupsjon, men tilhørende grådighet og brå død.

Regissøren Bryan Singer nærmer seg meget stil- og sjangerbevisst Christopher McQuarries manus, mens John Ottmans musikk med sin svulmende orkestersats gir foretaket en viss opera-aktig pompøsitet - Ottman er også filmens klipper.

Skuespillerne trives tydelig med sitt rollemateriale. Blant dem Gabriel Byrne som eks-politimannen Keaton med skitne fingre og ditto samvittighet. Han bringes inn til avhør og konfrontasjon med fire andre kriminelle. Den ene, den handikapede Kint (Kevin Spacey) begynner å fortelle om sin befatning med det de altså mistenkes for. Kints beretning i lange "flashbacks" utgjør hoveddelen av filmen. Den setter opp flinke feller for tilskueren. Samtidig blir intrigen mer og mer labyrintisk og vanskelig å følge.

Det kompenserer filmen for med overrumplende vrier og gode aktører. Du kan godt kalle den en formens seier over innholdet (i den grad de lar seg skille), og det hel er svært underholdende mens det står på. Skal vi si 19,5 i stil og - vel - 17 i inhold?