Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Enkelte Frp-eres retorikk er farligere enn Abid Rajas ordvalg

Hva er det som kjennetegner brun, eller fascistisk retorikk?

STRÅMENN MOT RAJA: Det var ingen som hadde hevdet at partiet er nazistisk. Raja sa at retorikken var brun. Det er faktisk ikke det samme, men noe ganske annet.
STRÅMENN MOT RAJA: Det var ingen som hadde hevdet at partiet er nazistisk. Raja sa at retorikken var brun. Det er faktisk ikke det samme, men noe ganske annet. Vis mer
Meninger

Det var mange som satte opp stråmenn i angrepene på Raja. Man forsvarte seg med at partiet bare fører en streng innvandringspolitikk. Det var et argument mot en stråmann. Raja angrep ikke FrPs innvandringspolitikk. Raja angrep retorikken. Innvandringspolitikken er de fire regjeringspartiene faktisk blitt enige om i denne perioden.

En annen stråmann kom frem da man hevdet at Raja hadde stemplet FrP som et nazistisk parti. Deretter kunne man argumentere (Hagen bl.a.) for hvorfor partiet ikke er nazistisk. Det var ingen som hadde hevdet at partiet er nazistisk. Raja sa at retorikken var brun. Det er faktisk ikke det samme, men noe ganske annet.

Hva er det som kjennetegner brun, eller fascistisk retorikk?

At noen er å klandre for din situasjon. At noen truer ditt samfunn. At du har rett til å beskytte deg mot både indre og ytre trusler. Det karakteriserer brun retorikk. Høres det kjent ut?

Trakassering, terror og vold oppstår ikke i et vakuum. Det starter med retorikk som forer frykten. Deretter settes det opp fiendebilder, om hvem man skal frykte. Dersom det er grupper man allerede har fordommer mot, kan disse benyttes. Man forer fordommene som forer fremmedfrykten. Fremmedfrykt blir det når man setter opp kunstige skiller mellom oss og dem. Når man kaller nordmannen Abid Raja for pakistaneren Raja bidrar man til fremmedgjøringen av Raja, han blir utdefinert, og han blir et legitimt mål i manges øyne. Det viste de tusenvis av kommentarene på Resetts artikkel.

Videre i kjeden kommer hatet. Fremmedfrykten og fordommene forer hatet. Det er i dette jordsmonnet av fordommer og frykt at hatet kommer opp og frem. Og hatet inspirerer enkelte til trakassering eller vold.

Når vi hører ord snakket eller ser ord skrevet så danner vi mentale bilder i hodene våre. Om noen har forsøkt å definere ordet betyr lite. Bildene dannes med en gang. Om den definerte forekomsten faktisk eksisterer eller ikke betyr heller ikke noe. De mentale bildene er allerede skapt. Det er retorikkens effekt. Det er propagandaens mål. Det er naturligvis derfor Solvik Olsen beklaget bruken av snikislamisering i 2013, og det er derfor Siv Jensen har gjentatt det i 2009 og 2019 - tror jeg.

Derfor er statsministeren forsikring om at vi ikke har snikislamisering i Norge et slag i luften. Vi vet knapt hva det er. Og ikke har vi det. Så hvorfor ta slik på vei? Fordi det er skummelt. Det er noe enkelte forteller oss at vi må frykte. Og da gjør vi det.

Vi kjenner fenomenet fra tidligere tider. Da vi skulle bygge norsk identitet etter frigjøringen i 1905 var forestillingen om «jøden» god å ha. Ingen konkret jødisk person eller gruppe. Bare forestillingen om verdensjødedommen. Kan noen fortelle meg hva det er? Eller den internasjonale jødekapitalen? Hva med jødebolsjevismen? Da Bondepartiet drev valgkamp på 1930-tallet skremte de med Høire ved å kalle dem jødekapitalister, og angrep Arbeiderpartiet for å være jødebolsjeviker. Om det fantes noen jødiske kapitalister i Kristiania eller i Høire den gang var selvfølgelig helt likegyldig. Retorikken hadde sin effekt. Helt uavhengig av virkeligheten.

Ordene våre har en egen kraft og virkning. Sanne eller usanne. Virkelighet eller fantasi.

Det er vanlig at retorikk og politikk henger sammen. Men det er ingen forutsetning. Innvandringspolitikken regjeringen står for inkluderer FrP. Retorikken FrP står for gjør de helt alene. Den samsvarer ikke med politikken. Heldigvis vil noen si. Derfor blir det galt når man forsøker å forsvare en fremmedfiendtlig og fryktskapende retorikk ved å vise til politikken.

Siden (deler av) retorikken og politikken ikke stemmer overens blir det feil å forsvare seg mot Rajas betimelige kritikk av retorikken ved å vise til politikken. Raja har ikke kritisert politikken, bare retorikken. Og den er fiendtlig og fremmedgjørende.

Jeg prøvde for meg selv i formiddag å bytte ut islamisering med judaisering for å smake på det; snikjudaisering. Da fikk jeg straks noen assosiasjoner til Håkon Harkets bok Paragrafen. Debattene som resulterte i jødeparagrafen. §2 i Grunnloven av 1814, som stengte jøder ute fra Norge. (Det var ikke slik at jøder hadde adgang til Norge før 1814, men det var likevel spesielt at forbudet ble grunnlovsfestet.) I debattene den gang var det også slik at jødefiendtlighet ble kamuflert som antijudaisme og frykt- og skremmebilder av hvilken negativ og fæl påvirkning jødisk religion ville ha på det norske.

På samme måte som islamisering kan bety alt eller intet, vil den enkelte øyeblikkelig skape sine egne mentale bilder av hva judaisering er. Særlig om det får prefikset snik.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling