YNDIG: Kitty Crowther tegner med en varme som gir de ulike skikkelsene en gammelmodig, nesten karikert, ynde. BILDE FRA «MORGENSTUND»
YNDIG: Kitty Crowther tegner med en varme som gir de ulike skikkelsene en gammelmodig, nesten karikert, ynde. BILDE FRA «MORGENSTUND»Vis mer

Enklere og vakrere kan det ikke gjøres

Mer av disse barnebøkene!

ANMELDELSE: Da belgiske Kitty Crowther i fjor mottok verdens største litteraturpris for barn og unge, den svenske ALMA-prisen på fem millioner svenske kroner, var hun tildels ukjent utenfor Belgia.

Cappelen Damm bøter på dette ved å gi ut to av Crowthers førti barnebøker; historiene om Mina og faren Poka. De kan mer enn gjerne gi oss alle førti.

Underlig
Mina er en underlig liten skapning, en blanding av mus og et insekt.

Så originalt og naivistisk laget at hun kan likne en yndig alien, i likhet med de andre selsomme firearmede skapningene i denne boka. «Morgenstund» er nesten uten tekst, og like enkel som den er vakker. Mina våkner, står opp, prøver å vekke faren som ikke vil våkne. Hun gir ham frokost på sengen og får ham endelig ut i parken, der de setter seg til. Da er Mina så utslitt av å vekke faren at hun selv sovner.

Mobbet av fotballgutter
I «Fotballspilleren» vil Mina spille fotball, til tross for at pappa Poka sier det er en guttegreie. Hun får nye sko og begynner på fotballen, der hun blir mobbet av guttene. Da går hun hjem og øver seg så mye at hun blir målscorer.

Enklere og vakrere kan det ikke gjøres

Et lite originalt tema med andre ord, men Crowther er en original forfatter, og legger til et morsomt, overraskende og nesten ironisk sluttpoeng:

Mina ser noen rosa ballerinaer, og vil heller danse ballett. «Men det er da en jentegreie,» svarer Poka.

Sjelden kost
Crowther lager både tekst og tegning selv, med hovedvekt på illustrasjonene. De er noe helt for seg selv. Det er enkle, naivistiske fargeblyanttegninger, laget med en humoristisk skakkhet og tidløshet i uttrykket. Tegnet med en varme og som gir de ulike skikkelsene en gammelmodig, nesten karikert, ynde.

Det kler Henning Hagerups like gammelmodige oversettelse av de uhyre enkle tekstene. For like innholdsrik, enkel og ren som illustrasjonene er teksten, med en underfundig psykologi som ikke er påtrengende i sin undring.

Det gjør at disse små mesterverkene, som har en så høy kunstnerisk kvalitet at de godt kan kalles all-alderbøker, også går inn hos barn. Det er sjelden kost.

Enklere og vakrere kan det ikke gjøres