Enn om vi bygde landet?

Nasjonal realfagskonferanse i Tromsø: Hvordan kan vi styrke realfagskompetansen i alle deler av samfunnet? spør Jarle Aarbakke i den første av fem kronikker om realfag og framtid.

MANDAG 20. JANUAR 2003 arrangeres en nasjonal realfagskonferanse i Tromsø. Initiativet til konferansen er tatt av Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Tromsø og NHO Troms. Konferansen vil rette oppmerksomheten mot hvordan vi kan styrke realfagskompetansen i alle deler av samfunnet. Dette er også tema for Utdannings- og forskningsdepartementets (UFD) nylig utgitte «Realfag, naturligvis» - strategi for styrking av realfagene , en femårig tiltaksplan for å snu den negative utviklingen i realfagene. Bakgrunnen for den nasjonale satsningen er departementets analyse av middels resultater innen realfag i grunnskolen, lite obligatorisk matematikkundervisning i videregående og svak realfaglig kompetanse hos begynnerstudenter.

Statsråd Kristin Clemet fortjener ros for at hun nå tar et skikkelig løft for å ta igjen det forsømte. Vi er mange som i løpet av de siste ti år har deltatt på møter og strategidiskusjoner hvor man har endt opp med en beklemmende konklusjon: Vi har ikke nok ungdom med tilstrekkelige kunnskaper og innsikt i realfagene matematikk, fysikk og kjemi til å dekke de mest grunnleggende behov for utdannet arbeidskraft i den teknologiske og naturvitenskapelig utvikling av samfunnet. Våre analyser har som regel endt der fordi det er begrenset hva enkeltaktører kan utføre, og tiltakene har derfor blitt spredte. Med et samlet grep fra overordnede myndigheter har vi nå en enestående mulighet til å gjøre noe med situasjonen.

TILTAKENE henter sin første begrunnelse fra en fremskriving av dagens virkelighet. Denne virkeligheten er blant annet beskrivelser av helsefagstudenter som stryker i medikamentberegning fordi de ikke kan prosentregning. Det er videre beskrivelser av sivilingeniørstudenter som har så svakt grunnlag i fundamentale realfagskunnskaper fra videregående skole at professorene deres er mer enn bekymret for at de bygninger de vil konstruere, vil komme til å rase sammen. Ifølge en nylig undersøkelse ved et av våre store universiteter hadde studentene svært mangelfulle ferdigheter i matematikk i forhold til det som er forventet på ungdomsskoletrinnet. I sin handlingsplan oppsummerer UFD følgende dystre virkelighet: «Realfag har et kjedelig image blant mange av dagens unge. Fagene fremstår som lite spennende og fremtidsrettet i formidling, i opplæring og i media. Realfag er også fag med store kjønnsforskjeller. Kvinner har generelt negative holdninger til realfag og velger det bort på alle nivåer i utdanningsløpet. Det er svikt i rekruttering på særlige områder (lærerutdanning, ingeniørutdanning og i fagstudier på universitetsnivå). Utdanningssektoren taper i konkurransen med næringslivet om de godt kvalifiserte realistene.» UFD ønsker å gjøre noe med alle disse områdene.

TILTAK kan hente sin andre begrunnelse i et allmenndannende og demokratibyggende aspekt. Innsikt i naturen er en stadig kilde til glede. Når en fireåring i USA eller England deltar i en aktivitet i barnehagen som har overskriften «Science», der leken går over i kunnskap gjennom enkle naturvitenskapelige eksperimenter, er ordet science det samme som tittelen på ett av verdens to fremste generelle naturvitenskapelige tidsskrifter, det andre har tittelen Nature. Gleden ved leken gjenkjennes i gleden ved kunnskap, og det er en språklig linje fra barnets lek til den ypperste vitenskap som vi kan misunne de engelsktalende land. Det er fort gjort å glemme at realfaglig kunnskap er helt nødvendig i allmenndannelse og deltakelse i demokratiet i moderne samfunn. F.eks. blir både trykte og elektroniske media stadig flinkere til å fremstille faktagrunnlag ved hjelp av grafiske fremstillinger og statistikk. For å kunne danne seg en selvstendig oppfatning om disse data ligger det faktisk innbakt en forutsetning om kunnskap i realfag. Samfunnet krever videre at vi skal ta stilling som enkeltborgere til viktige etiske problemstillinger slik som nyvinninger innenfor teknologi. Spesielt aktuelt er dette innen området biomedisin og helse. Hvis vi ikke skal overlate valgene til en eksklusiv elite, må befolkningen ha kunnskaper i realfag og naturvitenskapelig forståelse.

DEN TREDJE TYPE begrunnelse hentes fra fremtiden som skal skapes. Mange av de bedrifter og virksomheter som skal danne grunnlaget for framtidig inntekt, er ennå ikke på tegnebrettet. Teknologiske fremskritt er ofte resultat av at man tar i bruk kunnskap fra flere fagområder. Kommunikasjonsteknologi er utviklet med bakgrunn i kunnskaper i fysikk, kjemi, statistikk og matematikk. Bak utviklingen av bioteknologi og genteknologi ligger kombinasjoner av kunnskaper om biologiske prosesser og kunnskaper innen matematikk, statistikk, kjemi og fysikk.

Fordi hele verden har rykket innpå oss, er det både innen næringsliv, samfunnsliv, forskning og utdanning slik at kretsmesterskap og norgesmesterskap er avlyst. Tilbake står verdenscup, olympiade og Champions League. Idrettens verden, der metaforene er hentet fra, stiller ingen spørsmål ved behovet for kollektivets innsats for å nå elitenivå. Innen vår sektor er målsettingen for norsk forskningsinnsats at Norge minst skal komme opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005 med hensyn til forskningsfinansiering i forhold til BNP. Prioriterte områder fra Regjeringen er langsiktig, grunnleggende forskning, det man ofte kaller nysgjerrighetsbasert forskning og spesielle områder som IKT, medisin og helse, marinforskning og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Funksjonell genomforskning (FUGE) er eksempel på et tverrfaglig satsningsfelt. Alt dette er områder som vil kreve økt tilgang på dyktige forskere innenfor realfagene. Næringslivets forskningsinnsats innebærer også et økt behov for realfaglig kompetanse. Ambisjonene om å styrke norsk forskning kan ikke realiseres uten en målrettet satsning på realfagsrekruttering.

STORTINGSBEHANDLINGEN av budsjettet høsten 2002 handlet i liten grad om langsiktige mål for høyere utdanning og forskning og nødvendig budsjettøkning, i alle fall i medias fremstilling. Det er derfor svært gledelig at statsråd Clemet i en kronikk i Aftenposten 10. januar 2003 bekrefter den langsiktige målsetting for inneværende stortingsperiode og nevner konkrete tiltak og en ambisjon om at noen må nå det ypperste, slik som en Nobelpris.

Samfunn, næringsliv, kultur, må bygges, og gjenbygges kontinuerlig. «Enn om vi kledde fjellet?» skrev Bjørnstjerne Bjørnson sommeren 1858 til Ole Bull (første kapittel i Arne ). Enn om vi bygde landet? kan vi spørre i dag med einerbusken sin stemme.

Einerbusken henvender seg i fortellingen til furuen og til bjørken - «La oss kle det i Guds navn,» sa bjørken, og de tok på seg å kle fjellet. Eneren gikk først. Når de kom et stykke på vei, møtte de lynget. Eneren ville liksom gå det forbi. «Nei, ta lynget med,» sa furuen og lynget i vei. Resten av fortellingen handler som kjent om at uten lyngets evne til å klore seg fast i de minste sprekker kom de andre heller ingen vei. Verd å merke seg er også lyngets utsagn til fjellet: «Vil du ikke ha meg, så vil jeg ha deg.» De grunnleggende emner i realfag er som lynget. De er helt nødvendige for å bygge landet.