Ensidig om Lillesand Prosjektet

DET ER POSITIVT

at Dagbladet lager en artikkelserie om barnevernet. Jeg er tilhenger av større åpenhet i barnevernet, og jeg mener at vi må tåle et kritisk blikk på vår virksomhet.

Imidlertid er jeg skuffet over den framstilling som avisen har gitt ved omtalen av den private barneverninstitusjonen Lillesand Prosjektet. De omtalte forholdene ligger dels langt tilbake i tid, dels har de å gjøre med personalkonflikter, hvor motivene for å uttale seg kan være uklare.

Som tidligere ansatt i det fylkeskommunale barnevernet har jeg fulgt med institusjonens virksomhet i en årrekke. Jeg skal ikke gå god for alt som kan ha foregått i institusjonen i løpet av 90-tallet, men jeg vil hevde at et stort flertall av de ungdommene som ble plassert ved institusjonen, fikk god omsorg og oppfølging, og ble i stand til å klare seg i samfunnet på en tilfredsstillende måte. Fra år 1999 har fylkeskommunene samarbeidet systematisk om kvalitetssikring og oppfølging av de private institusjonene. Fra dette tidspunktet har Lillesand Prosjektet vært fulgt spesielt godt opp.

Lillesand Prosjektet har tatt imot ungdom med alvorlige atferdsvansker, som det offentlige ikke har klart å gi et godt tilbud i sine egne tiltak. Institusjonen har mange ganger stått overfor store utfordringer og har klart å løse disse ved å tilrettelegge individuelle opplegg som i møte- kommer den enkelte ungdoms behov og situasjon. Jeg har mange ganger vært imponert over engasjementet og den kreativitet som har vært vist for å hjelpe ungdom som har problemer.

JEG KAN SELVSAGT

ikke utelukke at det kan ha blitt begått feil overfor ungdom i enkelte tilfelle, eller at noen ungdommer ikke er fornøyd med den behandling de har fått. Når jeg har fått slik kunnskap, har jeg ofte på vegne av det fylkeskommunale barnevernet deltatt i møte med de berørte parter, inkludert ungdommen selv, og bidratt til å finne en løsning som de involverte kan akseptere. Det er også nødvendig å være klar over at det her kan være tale om plasseringer på tvang uten samtykke fra ungdommen. Da er ikke alltid ungdommen enig i hva som er riktig eller god behandling.

Ved å fremstille Lillesand Prosjektet så ensidig negativt, skaper Dagbladet et inntrykk av at dette er en dårlig institusjon, og et eksempel på at private personer urettmessig tjener penger på barnevernets nød. Dette er dypt urettferdig overfor institusjonen og er ikke dekkende for situasjonen i dag.