ENSIDIG OG MANGELFULL: Dagbladet skaper et inntrykk av at ungdommene på ungdomssenter fritt kunne ruse seg når de ønsket, uten konsekvenser og dette med ansattes viten. Dagbladet forsøker også å skape et bilde av at oppholdet på Vestlundveien var årsaken til at de døde. Dette er en ensidig fremstilling som også inneholder en rekke feil, skriver artikkelforfatteren. <cutline_name>Foto: Jørn H. Moen</cutline_name>
ENSIDIG OG MANGELFULL: Dagbladet skaper et inntrykk av at ungdommene på ungdomssenter fritt kunne ruse seg når de ønsket, uten konsekvenser og dette med ansattes viten. Dagbladet forsøker også å skape et bilde av at oppholdet på Vestlundveien var årsaken til at de døde. Dette er en ensidig fremstilling som også inneholder en rekke feil, skriver artikkelforfatteren. Foto: Jørn H. MoenVis mer

«Barnevernets engler»:

Ensidige og mangelfulle barnevernsreportasjer

Dagbladets «fortelling» om Hanne, «Marie» og Karina er ensidig, misvisende og inneholder mange feil.

Meninger

De siste ukene har Dagbladet publisert en rekke artikler og en video om tre jenter som har fått oppfølging fra barnevernet. To av jentene var på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Disse to jentene døde på tragisk vis på forskjellige tidspunkt henholdsvis ett og to år etter at de flyttet fra institusjonen. Dette er usigelig trist for både pårørende og ansatte som kom nært på jentene på Vestlundveien og andre som kjente dem.

I artiklene skaper Dagbladet et inntrykk av at ungdommene på Vestlundveien fritt kunne ruse seg når de ønsket, uten konsekvenser og dette med ansattes viten. For å skape dette bildet gjengir Dagbladet ukritisk feilaktige påstander fra en rekke anonyme kilder, noen ungdommer og noen tidligere anonyme ansatte. Dagbladet forsøker også å skape et bilde av at oppholdet på Vestlundveien var årsaken til at de døde.

Dette er en ensidig fremstilling som også inneholder en rekke feil.

For det første: Det er feil at ansatte har gitt ungdom fri anledning til å ruse seg når de ønsket. Dersom det blir oppdaget at ungdom på Vestlundveien ruser seg så får det konsekvenser: Et vanlig tiltak er begrensninger i sin bevegelsesfrihet, de kan bli fotfulgt og rommene deres ransaket. De kan også skjermes, det vil si holdes innesperret i perioder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hanne, en av jentene Dagbladet skriver om, var skjermet (innesperret) på grunn av rusbruk i ca. 65 dager av de 6 månedene hun var på Vestlundveien ungdomssenter. Det er 1/3 av hennes tid på institusjonen.

Til tross for ansattes muligheter for å innføre regler og begrensninger, så brukes det rusmidler på en del institusjoner. Hvordan er det mulig? Fordi norske institusjoner er åpne. De er ikke fengsler.

Hvorfor sperrer vi ikke inne ungdom som ruser seg til de er rusfri? Fordi det ikke vil hjelpe ungdommene. Det er heller ikke lov.

Norske institusjoner har lang erfaring i bruk av hard og omfattende tvang mot ungdommer som ruser seg. Det hjalp ikke. I løpet av de siste 5-6 årene har mange norske institusjoner derfor begynt å jobbe på en annen måte.

Ungdom bruker ofte rus på grunn av sterke påkjenninger de hadde i oppveksten sin, traumer. Derfor må institusjonene behandle disse traumene for å få bukt med rusbruken. Det gjør miljøterapeutene blant annet ved å oppnå tillit og gode relasjoner til ungdommene. De jobber med traumene når ungdommene føler seg trygge.

Overdreven tvang og mye innesperring hjelper ikke. Tvert imot, viser erfaringen. Derimot viser traumebasert behandling gode resultater for mange ungdommer, noe mange ungdommer bekrefter.

Skal vi tro Dagbladet så er mer tvang, mer innesperring veien å gå. De ser da bort fra at dette er prøvd før. Vi hadde «hermetisk» lukkede institusjoner med svært mye tvang. Det ble brukt rus der også. Sammenlign gjerne med norske fengsler også. Der har de betydelig større kontrollmuligheter enn ungdomsinstitusjoner. Likevel er det mye rusbruk der.

I en artikkel torsdag forrige uke påstår en anonymisert ungdom at de fikk feste fritt på loftstuen, at den var «deres». Ingen ansatte fikk komme inn. Det er selvsagt helt feil. Kun ansatte hadde nøkkel til loftstuen, og det var regler for bruk av den. Den ble kun låst opp og brukt etter tillatelse fra ansatte.

Artikkelen omtaler en fest på loftstuen i 2014. Dette var en avtalt sosial sammenkomst, som endte med en alvorlig hendelse der ungdommer på besøk nektet å gå og ungdommer på institusjonen nektet å legge seg. Festen ble avsluttet da institusjonsleder kom og tilkalte politiet.

På spørsmål fra Dagbladet svarte leder på Vestlundveien at loftstuen etter dette var avstengt i fire måneder. En av ungdommene ble flyttet til et annet sted. Det ble også innført andre tiltak. Dette valgte Dagbladet å ikke ta med. Som følge av tiltakene har ikke Vestlundveien hatt noen slike hendelser igjen etter 2014.

Som illustrasjon til artikkelen om festen brukte Dagbladet både bilder av Hanne og «Marie» gravstøtten til den ene jenten. Dette til tross for at denne festen skjedde før jentene flyttet inn. Det reagerer vi sterkt på.

Vi reagerer også sterkt på hvordan Dagbladet fremstiller «Marie» og Hanne, to ungdommer som ikke lenger er blant oss og ikke kan forsvare seg. Dagbladet beskriver «Marie» som en junkie som solgte sex for å kunne ruse seg.

Sett bort fra det uetiske i å beskrive en tenåringsjente slik, inneholder beskrivelsen flere grove feil om hennes tid på Vestlundveien. «Marie» fikk være i behandling på Vestlundveien i to år. I løpet av denne tiden hadde hun en positiv utvikling.

Det bekrefter både institusjon hun bodde på senere og den kommunale barnevernstjenesten som hadde ansvar for henne. Dagbladet, med hjelp fra sine anonyme kilder, beskriver en motsatt utvikling.

Dagbladets beskrivelse av Hanne er også svært misvisende. Avisen skriver at hun ble rusfri etter å ha blitt plassert på en rusinstitusjon på Østlandet. Det er feil. Hun oppsøkte blant annet det tunge rusmiljøet i Oslo mens hun bodde på denne rusinstitusjonen.

Nærmere to års behandling hos en privat institusjon med mye tvang, kontroll og innesperring hjalp henne ikke, verken mens hun var der eller da hun kom ut igjen. Tvert imot.

Dagbladets «fortelling» mangler veldig mye. Hanne og «Marie» hadde fortjent en mer sannferdig historie om sitt liv enn dette.