VENTER: «Håp, kjærlighet, glede, drøm, vennskap og fred», står det på T-skjorta til en av de mindreårige asylsøkerne
<div>
</div><div>innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug fikk møte da hun besøkte Aten i april.
 Foto: Tore Meek / NTB Scanpix</div><div><br></div>
VENTER: «Håp, kjærlighet, glede, drøm, vennskap og fred», står det på T-skjorta til en av de mindreårige asylsøkerne
innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug fikk møte da hun besøkte Aten i april. Foto: Tore Meek / NTB Scanpix

Vis mer

Enslige mindreårige asylsøkere bør sendes hjem

Erfaringer, ikke minst fra 2. verdenskrig, viser at barn kan ta alvorlige psykisk skade av å bli skilt fra foreldrene i krisesituasjoner.

Meninger

I 2015 kom mer enn 90.000 mindreårige enslige asylsøkere til Europa, nesten alle var gutter og de aller fleste var fra Afghanistan. En uforholdsmessig høy andel kom til Sverige og Norge. Til Norge kom det 5300, en nær femdobling fra året før, og hele 55 prosent var yngre enn 16 år.

I søk på Internett finner jeg forbausende lite forskning eller annen pålitelig dokumentasjon på hvorfor barna blir sendt, hva som forventes av dem, hvem som bestemmer og om hva som er konsekvensene for barna, familiene i hjemlandet og landene de kommer til. Det ser likevel ut til å være et «push-and-pull»-mønster: Familiene skraper sammen penger og sender barna på lykke og fromme ved hjelp av menneskesmuglere. Håpet er en bedre fremtid for barnet, men kanskje vel så mye at barnet skal kunne støtte familien økonomisk og forhåpentlig bli et ankerfeste for andre familiemedlemmer. «Pull»-effekten for å velge barna er signalene om at de lettere får varig opphold. Det gjelder særlig barna som er yngre enn 16 år.

BARNELEGE: Trond Markestad.
BARNELEGE: Trond Markestad. Vis mer

Erfaringer, ikke minst fra 2. verdenskrig, viser at barn kan ta alvorlige psykisk skade av å bli skilt fra foreldrene i krisesituasjoner, og i dag er det et viktig prinsipp for hjelpeorganisasjoner å unngå det. Vi kan alle forestille oss redselen og savnet et 14 år gammelt barn vil oppleve. Hva blir de fortalt på forhånd? Hva betyr det av offer for søsknene, ikke minst søstrene, og familien for øvrig?

Hvorfor vet vi så lite om dette og hvorfor er politikerne så tafatte og engstelige for å diskutere det åpent? Det vises til barns rettigheter i flyktningkonvensjonen, men de fleste sendes sannsynligvis av økonomiske grunner og er vel ikke flyktninger i egentlig forstand hvis de ikke personlig er forfulgt. Uansett er det et uakseptabelt overgrep mot barn å sende dem fra seg på denne måten, og dess sterkere signaler vi gir om at de vil få opphold, dess flere og stadig yngre barn vil bli sendt.

Både å gi midlertidig og varig opphold skaper problemer for barna. Det er forbundet med skam og utestengelse å komme tilbake etter noen år uten å ha oppfylt forventningene. Blant annet av den grunn er det vanlig at disse mennene forsøker å emigrere på ny. Jeg tror at det beste ville være å sende de fleste av barna raskt tilbake til hjemlandet. Det innebærer at Europa og Norge må sette krav til disse landene og følge opp med støtte av mange slag. På den måten kan vi kanskje forebygge denne uverdige og farlige behandlingen av barn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook