BOK: Den retoriske oppskriften er velkjent. Finn en moralist, så kan moroa begynne.

I våre dager er moralistene blitt vanskeligere å finne, hvis man da ikke er lur nok til å lete i Helsedepartementet.

Tone Hellesund har funnet Frøydis Langmark, direktør for Kreftregisteret. I møte med singelgenerasjonen har Langmark trukket inn moderskap og biologi. Hun skal ikke dø i sin synd. Vel illustrerer Langmark at biologi er et av flere ord som rimer på ideologi, men Hellesunds analyse av det sammensatte temaet «1990-tallets singelliv» overbeviser likevel ikke helt. Her er empirien for tynn. Det er ikke utpreget vanskelig å finne singelkvinner som kan avsløre sine fordommer om peppermøer og sine skumle drømmer om en gang å havne i et parforhold.

Det hefter altså et paradoks ved denne boka. Det som skaffer den oppmerksomhet, den spinkle rammefortellingen om våre dagers singelliv, er dens svakeste punkt. Det er i nærkamp med tante Pose, med fortidas peppermøer, snarere enn i møte med Ally og Bridget, at Hellesund viser sin kløkt som forsker og sine evner som formidler.