Ensom kjærlighet

Hvorfor er «Kjærlighet» et av 90-årenes mest sentrale verk?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

En mor som stryker sønnen over håret må være en kjærlig mor. Eller ikke?

Hanne Ørstaviks roman «Kjærlighet», som kom i 1997, regnes som hennes gjennombruddsroman og et av 90-årenes mest sentrale norske verk. Romanen handler om Vibeke og Jon, mor og sønn. Det er dagen før Jons bursdag. Han går ut for å selge lodd, så moren får fred til å bake kake. Hun har glemt at han fyller ni år. Vibeke går til biblioteket. Det er stengt. Hun besøker det omreisende tivoliet som er kommet til byen. Der treffer hun en mann. Jon skal selge lodd, men treffer to unge jenter på skøyteisen. Derfra følger vi mor og sønn på hver sin ferd gjennom en iskald vinterkveld og natt.

Alenemora Vibeke stopper opp ved alle speil, fryser gjerne så lenge hun er fin og fnyser av damer som ikke kan sminke seg. Som mor må du ha omsorg for deg selv for å kunne ta vare på et barn, men i Vibekes tilfelle blir det for mye av det gode.

- Hun skulle ønske Jon ikke var i livet hennes. Men sønnens kjærlighet til mora er så sterk at han ikke ser det, sier skuespiller Andrine Sæther.

Hun ble så betatt av «Kjærlighet» at hun sikret seg rettighetene til å filmatisere den.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer