Stille i ferien: Hvor mye mer vil ikke avtalte samtaler, besøk eller opplevelser sammen med noen som bryr seg lyse opp hverdagen? spør artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock
Stille i ferien: Hvor mye mer vil ikke avtalte samtaler, besøk eller opplevelser sammen med noen som bryr seg lyse opp hverdagen? spør artikkelforfatteren. Foto: ShutterstockVis mer

Ensomheten tar ikke ferie

For noen er en samtale med et anonymt medmenneske på telefon, det som lyser opp dagen.

Meninger

– Da jeg la på røret, etter å ha snakket med dere, oppdaget jeg at jeg følte meg rolig. Dette betyr mer for meg enn dere aner.

Dette meldte en eldre innringer tilbake etter en samtale med Kirkens SOS. Ensomheten blir ikke mindre i ferien. Dagene blir ensformige og ferien blir nok en gang en påminnelse om alt som var og som nå er tapt. For noen blir tanken på at livet er over enda mer påtrengende: Hvorfor skal jeg leve når jeg ikke har noe å leve for?

Overlege Ildri Kjølseth har forsket på temaet eldre og selvmord og peker på at antall selvmord blant eldre over 65 år de siste årene har ligget på mellom 75 og 100 i året. Vi antar at omkring fire ganger så mange forsøker å ta sitt eget liv i denne aldersgruppen (Sykepleien 2016). Menn over 85 år topper denne selvmordsstatistikken. Det er derfor viktig å ta signaler om selvmordstanker hos eldre på alvor. - For når eldre først gjør selvmordsforsøk, er det gjerne alvorlig ment, (Kjølseth i «Sinnetshelse.no»).

Hvordan kan vi fange opp signalene? Ofte handler det om å lytte seg inn på, og vite at livssituasjonen for eldre som tar sitt eget liv har noen fellestrekk. Kjølseth peker på at mange er viljesterke, egenrådige og handlekraftige. De har hatt kontroll på livet sitt selv, men funksjonstap har tatt fra dem selvbestemmelse og handlingsrom. Den sosiale statusen er forringet, de føler det er vanskelig å be om hjelp. Venner er gått bort og barna har mindre tid til kontakt. Ensomheten og tomhetsfølelsen tar overhånd og noen tenker at livet er over.

Men hva kan vi gjøre for å holde livsmotet oppe og hindre ensomhet? De aller viktigste personene som kan gjøre noe, er de pårørende eller andre nærstående personer. En idé kan være å overføre kunnskapen fra prosjekt «Gjemt, men ikke glemt». Prosjektet ble gjennomført på et sykehjem i Oslo. («Spredning av nettverksarbeid på sykehjem». Rapport Extrastiftelsen nr. 1130, 2016).

Leif Jarle Theis, Kirkens SOS.
Leif Jarle Theis, Kirkens SOS. Vis mer

Helse- og kulturarbeidere på sykehjemmet hadde over tid notert seg at det dukket opp mange mennesker som de aldri hadde sett før i begravelsen til avdøde pasienter. Hvor hadde de vært? Deretter startet de prosjektet «reetablering av gammelt nettverk». De snakket med beboeren og de pårørende for å kartlegge personens nettverk. De kontaktet tidligere kolleger, naboer, gamle venner fra foreningslivet. De samarbeidet om å lage noen forutsigbare planer for jevnlige besøk og aktivitet. Hverdagen ble med ett mer innholdsrik. Det betydde mye for mange eldre.

Tar du utfordringen i sommer? Denne offensive reetableringen av et nettverk, kan pårørende gjøre selv, uten medvirkning fra en institusjon. Folk som fra før av har en relasjon til den gamle er dem som er nærmest til å bry seg. Det skal ikke mye til. Inviter noen av dem som har vært del av livet til den gamle, på banen.

Kirkens SOS mottar årlig 200.000 henvendelser på telefon og Internett. Vi prater med eldre mennesker gjennom hele ferietiden, på dagtid og midt på natten. For noen er en samtale med et anonymt medmenneske på telefon det som lyser opp dagen. Hvor mye mer vil ikke avtalte samtaler, besøk eller opplevelser sammen med noen som bryr seg lyse opp hverdagen?