ensomme badedager og andre dikt

SVØMMEFØTTENE

Mona Høvring

SVØMMEFØTTENE

TRØSTEGREIE

kosmos er bittelite

hun ligger i fosterstilling

knuser tanken: at hun er støv

han med det andre navnet holder rundt henne

sier det er en hard fødsel

at gode ting skal strømme der tida ikke finnes

de skal flytte seg mot hverandre i stor fart

TVERRSNITT

bademesteren åpner lyset, sier hun

i hårrota

i fingertuppene

søyler i føttene

et overbelasta hjerte

HUN KUNNE HA GJORT EN FANTASTISK KARRIERE

hun gråter seg innover en velta bokstav

dersom hun faller nå, faller hun

da er det farvel mamma, farvel datter

hei bestemor

dersom hun faller nå

vil noe suse ut av skroget

vil hun løpe skoløs

vil noen stå ved en port, ved ei grind, en våpendetektor

vil noen over hodet presisere gylne ringer

vil de svikefulle møte de svikefulle

vil de trofaste finnes

men etter det lange fraværet

vil vi le

vil vi gråte

DAGENE DE DELTE VAR SÅ HØYE OG BLÅ

inne på det klaustrofobiske badet ser hun seg i speilet

og peker, sier jeg vil være vakker for deg

Artikkelen fortsetter under annonsen

og tinga mot øyet slikker rusk under linsa

holder blikket på den ømme

den vidundelig våte vidåpne

når hun kommer synger koret

DA HUN FORLOT TEXAS

naturen begrenser meg, sier hun

hvilken fortid har din planet

drikker den varme teen

med to fingertupper under navlen kjører hun filmen

bort fra hjertet

midt i frokosten tiner bordet

og melka springer ut -

et sted med mjuke, vennlige vegger

SKOGVOKTEREN

når noe går inn i meg blir det alltid

slynget ut en gang, sier hun

som for eksempel en drøm når jeg våkner om natta

hun banker på hos ham

kan du bære meg hjem

ja det kan jeg, sier han

sier: du lette, lette fugl

og alt i henne smiler når han går gjennom veggen

i det hvite huset og sier

her skal vi bo