MANGE KYSS: Men forholdene som skildres i den sterke danseforestillingen «Vollmond» er ikke helsebringende. Foto: Erik Berg/Den Norske Opera og Ballett.
MANGE KYSS: Men forholdene som skildres i den sterke danseforestillingen «Vollmond» er ikke helsebringende. Foto: Erik Berg/Den Norske Opera og Ballett.Vis mer

Ensomme sammen

«Vollmond» skildrer vonde forhold på vakkert vis.

DANS: I tilfelle du skulle være i tvil: Det er ikke lett å være menneske. I «Vollmond», et gjestespill fra den avdøde koreograflegenden Pina Bauschs kompani Tanztheater Wuppertal, er det umulig å leve sammen og umulig ikke å gjøre det. Skjeve, vanskelige forhold skildres med innsikt og emosjonell dybde.

Dansen er ekspressiv, følelsesladet, med vide bevegelser, gjort større av den fantastiske scenografien. Scenen domineres av en gigantisk stein og et grunt basseng, og i Bauschs koreografi brukes armer og ben, samt kvinnenes fotside kjoler og lange hår, til å piske vannet rundt i store sirkler i luften som glitrer i scenelyset.

Klamrende kvinner
Når de ikke plasker rundt, kaster danserne seg overgivent i armene på hverandre, stiller seg i veien for hverandre og tvinger frem motvillige berøringer og likegyldige kjærtegn. Mann og kvinne danser sammen, men er på hver sin planet. De vil ikke det samme.

Det handler om desperat, omklamrende kjærlighet. For det meste er det kvinnene som klamrer. Mennene baser og lekeslåss som unge valper. Særlig i den mørkere, sårere andre akten antydes det at liksomvolden er blitt virkelig vold. Kyssene florerer, men kjærligheten som skildres, er ikke helsebringende.

Sjarmerende
Det er tunge temaer, men de skildres, særlig i første akt, med letthet og vidd. På scenen står distinkte scenepersonligheter med stor sjarme, fra et ensemble som også rommer dansere som forlengst har overskredet profesjonens alminnelige pensjonsalder. De spiller ut snakkescener og flørter med publikum.

Tidvis blir dette koketteriet for heftig. «Vollmonds» litt løse første del ville tjent på å bli strammet noe opp, hatt mer dans og mindre teater, og iblant latt det tekniske fått forrang over det uttrykksfulle.

Vakkervondt
Det er imidlertid en liten innvending mot en sterk og klok forestilling som ser på de svakeste, mest tryglende og trengende sidene av mennesket med ufravendt blikk. Turene og gjentagelsene blir psykologiske og emosjonelle mønstre. Det er iblant nesten vondt å se på. Men jammen er det ikke vakkert òg.