DANS: I tilfelle du skulle være i tvil: Det er ikke lett å være menneske. I «Vollmond», et gjestespill fra den avdøde koreograflegenden Pina Bauschs kompani Tanztheater Wuppertal, er det umulig å leve sammen og umulig ikke å gjøre det. Skjeve, vanskelige forhold skildres med innsikt og emosjonell dybde.

Dansen er ekspressiv, følelsesladet, med vide bevegelser, gjort større av den fantastiske scenografien. Scenen domineres av en gigantisk stein og et grunt basseng, og i Bauschs koreografi brukes armer og ben, samt kvinnenes fotside kjoler og lange hår, til å piske vannet rundt i store sirkler i luften som glitrer i scenelyset.

Klamrende kvinner Når de ikke plasker rundt, kaster danserne seg overgivent i armene på hverandre, stiller seg i veien for hverandre og tvinger frem motvillige berøringer og likegyldige kjærtegn. Mann og kvinne danser sammen, men er på hver sin planet. De vil ikke det samme.

Det handler om desperat, omklamrende kjærlighet. For det meste er det kvinnene som klamrer. Mennene baser og lekeslåss som unge valper. Særlig i den mørkere, sårere andre akten antydes det at liksomvolden er blitt virkelig vold. Kyssene florerer, men kjærligheten som skildres, er ikke helsebringende.