Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ensomme sjeler

Drømmeaktig thriller, mesterlig fotografert.

FILM: «Last Life in the Universe» er av mange kalt et asiatisk svar på «Lost in Translation». Riktignok handler Pen-ek Ratanaruangs film også om grunnleggende ensomhet og fortapte sjeler som møtes, men den er mer drømmeaktig og gåtefull.

Innledningsvis har japanske Kenji (Tadanobu Asano) hengt seg i sin leilighet i Bangkok. Han er tilsynelatende tvangsnevrotisk opptatt av orden; alle bøker og blader er sirlig arkivert, undertøyet er brettet med tellekanter og stablene med sokker er merket «sokker». I avskjedsbrevet i hånda hans står det «toppen av lykke».

I neste sekvens har han ikke begått selvmord likevel, men blir avbrutt av dørklokka like før.

Hans bror inntar leiligheten, seinere også en japaner som skyter broren, før Kenji skyter denne yakuza-mafiosoen. Slik fortsetter filmen med parallelle hendelser og drømmeverdener.

Sentralt står Kenjis tvangsmessige ordenssans, selvmordsfantasier og følelse av å være den siste eksistens i et ukjent univers.

Så møter han sin rake motsetning, Noi (Sinitta Boonyasak), som nettopp har bevitnet sin søsters død. Kenji søker tilflukt hos henne og begynner å rydde i hennes kaos.

Gradvis oppstår en varsom samklang hos disse speilvendte sjelene. Filmen krever noe av sin seer, til gjengjeld byr den på absurd humor og ikke minst et strålende billedspråk fra den australske mesterfotografen Christopher Doyle («Hero», «In The Mood for Love» m.m.).

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media