DEBATT
Politireformen:
Enten må politiet få mer penger, eller så må ambisjonene og tempoet i reformen senkes.
Vår påstand er at politikere og Politidirektoratet må prioritere tydeligere hvilke områder politiet skal bruke tid og ressurser på. Noe må velges bort.
«Politiet venter på ressursavklaringer, prioriteringer, nye stillinger, avklaring på samorganiseringer og beslutninger om samlokaliseringer. Men politiet kan ikke vente. De har et samfunnsoppdrag som skal løses hver dag hele året. Politiledere er dermed, etter nesten tre år med reformarbeid, fortsatt i en krevende spagat mellom daglig praksis og implementering av nærpolitireformen»
Politireformen, iverksatt i januar 2016, består av en strukturreform som skal styrke politiets kjerneområder og en kvalitetsreform for et kunnskapsbasert politi.
I 2016 og nå i 2018 har vi og kolleger gjennomført feltstudier i politiet med spesiell vekt på politiledere. I 2016 handlet det for politilederne i stor grad om å forberede seg og medarbeiderne på reformen.
Mye har skjedd på drøye to år, men fortsatt ventes det. Overordnet ventes det på at reformen skal «sette seg» og at den skal gi ønskede effekter. Lokalt ventes det på ressurser, stillingsavklaringer, ansettelser, lokaliseringer og prioriteringer. Mye er derfor fortsatt uavklart i politiet.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
