DEBATT

Politireformen:

Enten må politiet få mer penger, eller så må ambisjonene og tempoet i reformen senkes.

Vår påstand er at politikere og Politidirektoratet må prioritere tydeligere hvilke områder politiet skal bruke tid og ressurser på. Noe må velges bort.

ENIGHET OM REFORM: Iselin Nybø (V), Erna Solberg (H) og Anders Anundsen (Frp) presenterte den nye politireformen i lokalene på Politihøyskolen i Oslo i februar 2015. Foto: NTB Scanpix
ENIGHET OM REFORM: Iselin Nybø (V), Erna Solberg (H) og Anders Anundsen (Frp) presenterte den nye politireformen i lokalene på Politihøyskolen i Oslo i februar 2015. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

«Politiet venter på ressursavklaringer, prioriteringer, nye stillinger, avklaring på samorganiseringer og beslutninger om samlokaliseringer. Men politiet kan ikke vente. De har et samfunnsoppdrag som skal løses hver dag hele året. Politiledere er dermed, etter nesten tre år med reformarbeid, fortsatt i en krevende spagat mellom daglig praksis og implementering av nærpolitireformen»

Politireformen, iverksatt i januar 2016, består av en strukturreform som skal styrke politiets kjerneområder og en kvalitetsreform for et kunnskapsbasert politi.

I 2016 og nå i 2018 har vi og kolleger gjennomført feltstudier i politiet med spesiell vekt på politiledere. I 2016 handlet det for politilederne i stor grad om å forberede seg og medarbeiderne på reformen.

Mye har skjedd på drøye to år, men fortsatt ventes det. Overordnet ventes det på at reformen skal «sette seg» og at den skal gi ønskede effekter. Lokalt ventes det på ressurser, stillingsavklaringer, ansettelser, lokaliseringer og prioriteringer. Mye er derfor fortsatt uavklart i politiet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer