FORSKJELLIGE PROBLEMER: Unge jobbsøkere både overselger og underselger seg i søknadene sine. Begge deler er selvsentrerte feil å gjøre. Foto: AP Photo/Matt Rourke/Scanpix
FORSKJELLIGE PROBLEMER: Unge jobbsøkere både overselger og underselger seg i søknadene sine. Begge deler er selvsentrerte feil å gjøre. Foto: AP Photo/Matt Rourke/ScanpixVis mer

Enten skryter de for mye, ellers skryter de for lite

Begge jobbsøkerfeilene er selvsentrerte.

Kommentar

Jobbsøkere nutildags skryter for mye av seg selv. Det var hjertesukket fra Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås, som skrev en Aftenposten-kommentar om de hule reklamefrasene han må gjennom når han tar for seg en digital bunke med jobbsøknader. Åmås mener de er produkter av en heia-kultur der det anses som så viktig at unge må tro på seg selv at de er blitt svake på selvkritikk.

Det Åmås kjenner er et drag i tiden: Også andre sjefer forteller om søknader der ellers kvalifiserte folk synes å være mer opptatt av hva jobben kan gjøre for dem enn hva de kan gjøre for jobben. Men det finnes også en type utfordring som er helt annerledes. Fra karrieresentrene meldes det om at de strever med å få unge jobbsøkere til å være selvsikre nok — til å komme over ydmykheten og beskjedenheten som ville være naturlig for dem i en sosial sammenheng, men som kan få dem sjaltet ut tidlig i en ansettelsesprosess.

For stor selvtillit og for stor ydmykhet er på den ene siden motsatt problem, på den andre siden et symptom på det samme. Både den som skryter for mye og den som skryter for lite er svært selvbevisste. De er opptatt av seg selv mer enn mottageren av brevet. Det som synes å mangle hos begge, er en forståelse for at søknaden vil bli lest i sammenligning med andre, av en arbeidsgiver som har spesifikke behov som må dekkes. Det er feil både å gjøre seg for stor og for liten, hvis det du skriver, ikke er relevant.

Egentlig er det samme prinsipp som ligger til grunn for alle andre folkeskikkregler: Det dreier seg om å sette seg inn i andres ønsker og behov, og demonstrere at du prøver å oppfylle dem. Det kan virke som om det trengs mer grunnleggende skolering i denne siden av kommunikasjonen mellom voksne mennesker som ikke kjenner hverandre fra før, men som har interesse av et profesjonelt samarbeid.

I tillegg til de nevnte typene — de som stikker sitt lys under en sjeppe og de som løfter det vel høyt - finnes en tredje gruppe, som egentlig ikke gjør noen av delene. Alle som har prøvd å lyse ut en jobb eller leie ut en leilighet vet at noen av henvendelsene vil være ubehjelpelige. Kanskje bruker de ikke punktum eller komma, kanskje oppgir de bare fornavnet til den som skriver, kanskje er de blottet for informasjon om alt annet enn at det er skrevet av en person som ønsker noe av adressaten. Dette skaper også et slags klasseskille, noe som gjør at en betydelig gruppe nordmenn alltid vil være nummer femten eller tyve i køen for noe de vil ha — fordi det er så mange andre som vet bedre hvordan de skal fremstå som seriøse og tillitvekkende.

Når «livsmestring» nå blir tverrfaglig tema i skolen, er det noe skoleverket bør ha i mente. Forskjellene i presentasjonskunst og profesjonell kommunikasjon er noe alle er tjent med å krympe.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.