EØS - en trussel mot dyrehelsa?

En utvidet EØS-avtale vil gi små endringer i forhold til gjeldende avtale, og dermed liten grunn til bekymring for en svekket dyrehelse i forhold til dagens handelsrutiner. Utfordringen ligger derimot i en revidert WTO-avtale. Lavere tollsatser forventes å gi økt import, og risikoen for å innføre smittsomme dyresjukdommer øker med mengden dyr som innføres.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Debatten om EØS-avtalens innvirkning på dyre- og folkehelsa står høyt på den politiske dagsorden. Det er ikke lett å skille de faglige argumentene fra synspunkter av mer politisk karakter. Avtalen behandles i Stortinget den 17. desember.

En rekke alvorlige smittsomme dyresjukdommer har hatt lav eller ingen forekomst i Norge. På begynnelsen av dette århundret startet framsynte personer målrettet bekjempelse av sjukdommer som storfetuberkulose, smittsom kalvekasting, munn- og klauvsjuke og svinepest. Dette er sjukdommer som fortsatt har stor aktualitet i mange deler av verden, inkludert Europa. Eksempelvis ble det i løpet av 1997-98 slaktet ned ca. 11 millioner svin på grunn av svinepest i Nederland. Svinepest, munn- og klauvsjuke og smittsom kalvekasting er utryddet her i landet. Storfetuberkulose ble siste gang påvist tidlig på 60-tallet. Midt på 80-tallet dukket sjukdommen opp igjen, sannsynligvis på grunn av smitte fra mennesker til dyr. Vi skylder pionerer som la malen for bekjempelsen av alvorlige smittsomme dyresjukdommer en stor takk.

Fram til 1994 hadde vi et generelt forbud mot innførsel av dyr og dyreprodukter. Innførsel kunne bare skje etter dispensasjon fra Landbruksdepartementet. I tillegg til helsemessige vurderinger var det også en kvantumsbegrensning. Disse strengt lovbaserte reguleringene førte til begrenset innførsel av levende dyr og annet avlsmateriale. Det var i første rekke storfe av kjøttferaser det ble gitt dispensasjon for. Av mjølkeraser ble det innført en del sæd, men svært sjelden levende dyr. For de fleste andre dyreslag var import av levende dyr svært begrenset. Denne restriktive holdningen til innførsel av dyr og animalske produkter ble ofte kommentert som unødig streng både i internasjonale og nasjonale sammenhenger. Systemet var likevel ikke tilstrekkelig for å hindre innslep av nye sjukdommer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer