DEBATT

Debatt: EØS-avtalen

EØS-avtalen er en abonnements­ordning på høyrepolitikk

Det burde ikke overraske noen at venstresiden vil si opp abonnementet.

NORSKE VILKÅR: Alle arbeidere i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. EØS-motstanden i fagbevegelsen øker fordi mer og mer tyder på at dette målet aldri kan nås innenfor avtalens strenge krav til fri flyt på kapitalens premisser, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra en 1. mai-demonstrasjon i Oslo. Foto: NTB Scanpix
NORSKE VILKÅR: Alle arbeidere i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. EØS-motstanden i fagbevegelsen øker fordi mer og mer tyder på at dette målet aldri kan nås innenfor avtalens strenge krav til fri flyt på kapitalens premisser, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra en 1. mai-demonstrasjon i Oslo. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Altfor lenge har sosialdemokratiet i Europa satt lojalitet til EU-prosjektet foran det som må være en fundamental oppgave for en oppegående venstreside, nemlig å stoppe den raskt voksende ulikheten i makt og rikdom. En klasseblind venstreside er ikke mye å samle på. Det er derfor SV, til tross for at vi er et parti som elsker internasjonalt og europeisk samarbeid, mener EØS er en dårlig løsning for Norge.

«Den EU-kritiske venstresida har mistet evnen til visjonær fellesskapstenkning», skriver Dagbladets kommentator Ola Magnussen Rydje 28. november. Det er fullstendig og grunnleggende galt. SVs politiske prosjekt handler om å bekjempe den økende ulikheten og de eskalerende klimaendringene, vår tids to største utfordringer, med alle tilgjengelige midler – nasjonale og internasjonale. Det er visjonær fellesskapstenkning i praksis.

EØS-motstanden i fagbevegelsen og på venstresiden er drevet fram av den konkrete og uholdbare virkeligheten på altfor mange norske arbeidsplasser. Løsarbeidersamfunnet sniker seg tilbake, fagorganisering er under press og lønninger dumpes. Det siste tiåret har de ti prosent lavest lønnede i norsk arbeidsliv knapt hatt reallønnsvekst, ulikheten og klasseskillene vokser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer