NORSKE VILKÅR: Alle arbeidere i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. EØS-motstanden i fagbevegelsen øker fordi mer og mer tyder på at dette målet aldri kan nås innenfor avtalens strenge krav til fri flyt på kapitalens premisser, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra en 1. mai-demonstrasjon i Oslo. Foto: NTB Scanpix
NORSKE VILKÅR: Alle arbeidere i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. EØS-motstanden i fagbevegelsen øker fordi mer og mer tyder på at dette målet aldri kan nås innenfor avtalens strenge krav til fri flyt på kapitalens premisser, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra en 1. mai-demonstrasjon i Oslo. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: EØS-avtalen

EØS-avtalen er en abonnements­ordning på høyrepolitikk

Det burde ikke overraske noen at venstresiden vil si opp abonnementet.

Meninger

Altfor lenge har sosialdemokratiet i Europa satt lojalitet til EU-prosjektet foran det som må være en fundamental oppgave for en oppegående venstreside, nemlig å stoppe den raskt voksende ulikheten i makt og rikdom. En klasseblind venstreside er ikke mye å samle på. Det er derfor SV, til tross for at vi er et parti som elsker internasjonalt og europeisk samarbeid, mener EØS er en dårlig løsning for Norge.

Audun Lysbakken.
Audun Lysbakken. Vis mer

«Den EU-kritiske venstresida har mistet evnen til visjonær fellesskapstenkning», skriver Dagbladets kommentator Ola Magnussen Rydje 28. november. Det er fullstendig og grunnleggende galt. SVs politiske prosjekt handler om å bekjempe den økende ulikheten og de eskalerende klimaendringene, vår tids to største utfordringer, med alle tilgjengelige midler – nasjonale og internasjonale. Det er visjonær fellesskapstenkning i praksis.

EØS-motstanden i fagbevegelsen og på venstresiden er drevet fram av den konkrete og uholdbare virkeligheten på altfor mange norske arbeidsplasser. Løsarbeidersamfunnet sniker seg tilbake, fagorganisering er under press og lønninger dumpes. Det siste tiåret har de ti prosent lavest lønnede i norsk arbeidsliv knapt hatt reallønnsvekst, ulikheten og klasseskillene vokser.

På veiene kjører lastebilsjåfører med timelønn på 30 kroner. Løsarbeiderbyråer brer om seg på alt fra byggeplasser til helsevesen. Arbeidsvilkårene kommer til å gå i samme retning i andre sektorer når EØS-avtalen kan pålegge oss mer privatisering av offentlig virksomhet, i første omgang av jernbanen.

På toppen av dette har EØS-avtalens «vokterråd», ESA, blitt en slags ankeinstans for norske arbeidsgivere. NHO sikrer seg billigere arbeidskraft ved å få ESA til å overprøve en norsk høyesterettsdom om dekning av reise, kost og losji for verftsarbeidere. Beslutningen svekker et av de viktigste verktøyene vi har for å bekjempe sosial dumping: allmenngjøring av tariffavtaler. Den fjerner en rettighet norske fagforeninger kjempet fram i 1907.

Denne virkeligheten er grovt underkommunisert og altfor lite til stede i norsk politisk debatt og i de store mediene, og når derfor ikke inn på kontorene til de politikere, næringslivsledere og journalister som er travelt opptatt med å forfatte sine kjærlighetserklæringer til EØS.

Det er ikke SV som har mistet evnen til fellesskapstenkning, men de som ikke ser faren og betydningen av denne utviklingen. «Jo, avtalen skaper problemer for deler av arbeidslivet. Det er det lov å være forbanna for. Men det bør ikke være førende for hvilken europapolitikk venstresida ønsker å føre», skriver Rydje. Virkelig ikke? Hva slags venstreside kan la være å la denne behandlingen av arbeidsfolk, denne motoren for økt ulikhet, være førende for politikken?

Vårt mål er enkelt: Alle arbeidere i Norge skal ha norske lønns- og arbeidsvilkår. EØS-motstanden i fagbevegelsen øker fordi mer og mer tyder på at dette målet aldri kan nås innenfor avtalens strenge krav til fri flyt på kapitalens premisser.

Vår kritikk av EØS-avtalen handler ikke om nasjonalisme. Det handler om å si nei til markedsliberalisme. Å stå for internasjonal solidaritet og samarbeid er en æressak for SV. Men det betyr selvsagt ikke å gå inn for enhver form for overnasjonalt avtaleverk. Hvis avtalen fremmer høyrepolitikk må venstresiden si nei.

Nettopp nå, med framveksten av nasjonalkonservative og autoritære høyrekrefter på kontinentet vårt, er det livsfarlig å overlate kritikken av EUs markedsregime til Le Pen, Salvini, Åkesson eller Per-Willy Amundsen.

Den sosiale koalisjon av organisert arbeiderklasse og progressiv middelklasse som venstresiden alltid har bygget på, sprekker i land etter land. Å «ta kampen for Europa» kan ikke bety å overlate kritikk av den feilslåtte økonomiske politikk og frie flyt som fremmes av EU til høyrepopulistene. Da vil venstresiden i Europa fortsette å tape, med skjebnesvangre konsekvenser.

Det er én type høyrepolitikk jeg liker. Det er den som kan gjøres om. Erna Solberg er i sin fulle rett til å konkurranseutsette norsk jernbane. Hvis det skulle vise seg å være en dårlig idé å la Storbritannias mest upopulære togselskap, Go-Ahead, overta Sørlandsbanen vil et nytt flertall i Stortinget kunne ta jernbanen tilbake til fellesskapet. Med mindre EØS-avtalen i mellomtida har pålagt oss privatisering for alltid.

Det er faktisk det som skjer hvis ikke Stortinget avviser EUs såkalte «jernbanepakke 4», som kommer til behandling rundt jul. Da blir det forbudt å samle jernbanen på fellesskapets hender igjen! Uansett hvor dårlig erfaringene blir, uansett hva flertallet på Stortinget egentlig vil, tvinger EU-direktivet oss, hvis det blir vedtatt, til å ha en privatisert jernbane.

Det er dette jeg mener når jeg har kalt avtalen en abonnementsordning på høyrepolitikk. Det burde ikke overraske noen at et venstreparti mener jernbanen skal frakte folk rundt i Norge, ikke fortjeneste ut av Norge.

Vi trenger en mer jordnær debatt om EØS. Egentlig er det ingen i norsk politikk som elsker EØS, kanskje med unntak av Kristelig Folkeparti.

Da Høyre og Ap på begynnelsen av 2000-tallet ville dra i gang en omkamp om EU-medlemskap var argumentet at EØS var så dårlig. Når til og med Høyre nå slår fast at EU-medlemskap ikke er aktuelt i overskuelig framtid, burde alle partier kunne tillate en reell vurdering av andre alternativer til EØS. En avtale som sikrer fri handel mellom Norge og EU, men der vi tar tilbake makten over vilkårene til arbeidere i Norge. Det er mulig.

EU handler med 150 land, bare Norge, Island og Liechtenstein må akseptere alle EUs regler for å få lov til å gjøre det. SV fremmer nå et forslag i Stortinget om å utrede hva som kan være alternativene til EØS. Det burde også ja-partiene og Dagbladet kunne støtte. Hva er argumentet mot å undersøke alternativene? Frykt for at de skulle vise seg å være for bra?

I Europadebatten er slagordene innhentet av virkeligheten. Virkeligheten på arbeidsplassene må være førende for venstresidens politikk.