EØS bryter ikke sammen

TJENESTEDIREKTIVET: Vi tror ikke EØS bryter sammen dersom Norge bruker reservasjonsretten mot tjenestedirektivet. Høyreleder Erna Solberg skriver i en kronikk i Dagbladet 22. oktober at målet for de som er motstandere av tjenestedirektivet egentlig er å ødelegge EØS-avtalen. Det er ikke sant. Mange motstandere av tjenestedirektivet mener tvert imot at EØS er nødvendig for Norge. Vår motstand mot tjenestedirektivet har ikke grunnlag i en hemmelig plan om å svekke EØS, men i bekymringen om tjenestedirektivets konsekvenser for Norge og norsk arbeidsliv.

I motsetning til Solberg mener vi at det er å ta nasjonalt ansvar å reservere seg mot tjenestedirektivet. Solbergs påstand om at nasjonal arbeidsrett er unntatt direktivet bestrides av juridisk ekspertise. EU-kommisjonen har klargjort at direktivet vil være «dynamisk» og kunne oppta stadig nye områder. Saker som i dag er gjenstand for demokratisk debatt og folkevalgtes avgjørelser, vil i større grad bli avgjort av EF/EFTA-domstolen. Det er derfor grunn til å frykte at tjenestedirektivets regler vil bli tolket i samme retning som de fire tidligere dommene, og dermed svekke faglige rettigheter.

Vi ser at Solberg kaller slikt for hysteriske skremsler. Vi mener det ikke tjener Norge at Høyre, NHO med flere skremmer med at EØS-avtalen kan bryte sammen ved bruk av reservasjonsretten mot direktivet. En grunnleggende forskjell mellom et EU-medlemskap og EØS-avtalen, er at i EØS har Norge ikke overført noen lovgivningsmyndighet. Norge har en avtalefestet rett til å reservere seg mot nytt regelverk i EØS. Avtalen setter også begrensninger for eventuelle motreaksjoner fra EUs side. Professorene Finn Arnesen og Fredrik Sejersted ved Senter for Europarett oppsummerte tidligere i år reservasjonsretten slik i en betenkning om datalagringsdirektivet: «Dette vil ikke være noe avtalebrudd, og kan heller ikke hevdes å være illojalt mot avtalen. Tvert imot må reservasjonsretten anses som en integrert og legitim del av den konstruksjon som EØS-avtalen innebærer.» («Datalagringsdirektivet og EØS-avtalen», utarbeidet for IKT Norge)

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger bekreftet at reservasjonsretten er reell.

I Stortinget 2. november 2005 fastslo han at «reservasjonsretten er en del av avtalens disposisjoner og vil følgelig være et virkemiddel vi skal være åpne for å vurdere.» Vi håper regjeringa vil lytte til de mange som har uttrykt sin bekymring over dette omfattende direktivet. Det er uklart, «dynamisk» og det vil følges av rettsavgjørelser som tas av en domstol som ikke setter norske arbeidsforhold i høysetet. Norge må reservere seg – for så å forhandle med EU om unntak og holdbare garantier. Det er via reservasjon og slike forhandlinger LO og det norske folk kan få sikkerhet for hvilke konsekvenser tjenestedirektivet vil få av. Ikke ved Erna Solbergs kronikker.