DEBATT

Debatt: EØS-avtalen

EØS og TISA handler ikke om maktkonsentrasjon

Fri handel over landegrensene har vært med på å sikre hundretusenvis av arbeidsplasser. 

DEMONSTRASJON: Motstanden mot EØS-avtalen er ikke ny. Her demonstrerer Nei til EF mot EØS-avtalen på  Karl Johans gate i 1992. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix
DEMONSTRASJON: Motstanden mot EØS-avtalen er ikke ny. Her demonstrerer Nei til EF mot EØS-avtalen på Karl Johans gate i 1992. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Leder i Senterungdommen, Ada Johanna Arnstad, skriver i Dagbladet 6. desember at «Globale selskaper, organisasjoner og verdens rikeste får mer politisk makt gjennom markedsliberalisme og suverenitetsavståelse, f.eks. gjennom EØS-avtalen eller en mulig TISA-avtale». Dette er feil.

Poenget med slike avtaler er å regulere handelen på tvers av landegrensene. Siden nesten halvparten av det norske bedrifter produserer går til eksport, og 80 prosent av norsk eksport går til EU, er EØS-avtalen aller viktigst for de tusenvis av små og mellomstore bedrifter i Norge som skaper bærekraftige arbeidsplasser over hele landet.

Internasjonale handelsavtaler skal sikre frie markeder mot nasjonalstatlig proteksjonisme og maktkonsentrasjon i store transnasjonale selskaper.

Med TISA-avtalen forsøker 51 land i Verdens handelsorganisasjon å innføre ikke-diskriminerende regler for tjenestehandel over landegrensene.

Den globale produksjonen av tjenester er nå større enn produksjonen av varer, mens to tredjedeler i Norge er tjenesteproduksjon.

Norge er et lite land. «Uten muligheten til å handle med andre land ville vår velferd målt i materielle goder vært på et betraktelig lavere nivå», skrev Statistisk sentralbyrå i 2014.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer