OPPRØR: Når vi nå ser et EØS-opprør blant dem som daglig kjenner konsekvensene av avtalen på kroppen, er det ikke uten grunn, skriver artikkelforfatter. Bildet viser slagord på en husvegg i Trondheim. Foto: Espen Bratlie / Samfoto / NTB Scanpix
OPPRØR: Når vi nå ser et EØS-opprør blant dem som daglig kjenner konsekvensene av avtalen på kroppen, er det ikke uten grunn, skriver artikkelforfatter. Bildet viser slagord på en husvegg i Trondheim. Foto: Espen Bratlie / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Debatt: EØS

EØS-skepsis er ikke urealistisk og nasjonalistisk

Det er ingenting brunt eller høyrepopulistisk over å kreve like rettigheter for alle arbeidsfolk. Det finnes alternativer til EØS.

Meninger

Krfu-leder Martine Tønnessen skriver i Dagbladet den 24. November om hvorfor hun mener EØS-avtalen er en god nok EU-tilknytning for Norge. Martine og jeg kan enes om at EØS-avtalen, blant annet på grunn av landbruks-unntaket vårt, er å foretrekke over medlemskap med god margin. Enigheten stopper imidlertid der. Når vi nå ser et EØS-opprør blant dem som daglig kjenner konsekvensene av avtalen på kroppen, er det ikke uten grunn.

Tobias Drevland Lund
Tobias Drevland Lund Vis mer

Tønnessen forsøker i sitt innlegg å trekke paralleller mellom Trump, og europeiske høyrepopulister på den ene siden, og fagbevegelsen og den norske nei-bevegelsen på den andre.

Hun skriver blant annet at vi lar høyrepopulismen vinne dersom vi går ut av EØS. Dette forsøket på å brunskvette dem som ønsker en ny og bedre handelsavtale vitner om liten forståelse for hva den norske EØS-kritikken har sitt utspring i.

EU-kampen er en solidaritetskamp. Når fellesforbundets avd. 5 nylig snudde i EØS-spørsmålet var det fordi avtalen nekter fagbevegelsen å bruke allmenngjøring av tariffavtaler i verft-næringen til å sette en felles standard som skal gjelde for alle, uansett om du kommer fra Warszawa eller Oslo.

EØS-avtalens konkurransetvang setter svake grupper opp mot hverandre, og skaper en brutalisering av arbeidslivet. Det er ingenting brunt eller høyrepopulistisk over å kreve like rettigheter for alle arbeidsfolk.

Hovedargumentet til Tønnessen synes å være at alt annet enn EØS er urealistisk, da EU garantert vil gå i vranglås så fort vi sier at vi ønsker å styre mer av egen politikk enn det avtalen åpner for i dag. Resonnementet bygger på et premiss om at det kun er Norge som vinner på å handle med Europa – ikke omvendt. Dette stemmer ikke.

Man kan si mye om EU, men jeg tror at EU til syvende og sist er en rasjonell aktør, som ønsker sine egne innbyggere det beste. Det innebærer å drive handel med de statene som EU tjener på å drive handel med – deriblant Norge, uavhengig av om vi regulerer handelen med utgangspunkt i EØS eller en bilateral handelsavtale.

Det må også nevnes at EU selvsagt er bundet av WTO-regler som nekter unionen å innføre diskriminerende straffetiltak mot Norge dersom vi krever en vanlig handelsavtale i stedet for EØS.

Det er bra at Martine ønsker at EØS-avtalen skal diskuteres mer i det offentlige ordskiftet. Hun bidrar imidlertid lite til denne debatten når hun nøyer seg med å kategorisk avfeie all EØS-skepsis som urealistisk og nasjonalistisk. EU har i dag et mangfold av ulike former for avtaler med verdens land.

EØS-avtalen er i dag den eneste av dem som går såpass langt i å la den ene parten utforme den andre partens politikk. Da er det dogmatisk å proklamere akkurat denne avtalen som det eneste mulige alternativet vårt – og samtidig nekte å se på andre alternative tilknytningsformer til EU.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.