DEBATT

Debatt: EØS-avtalen

EØS: Vitamininnsprøytning for Distrikts-Norge eller overdose?

Alt tyder på at langt færre stortingsrepresentantar enn før vil omfamne EØS-avtala etter valet i september.

FORTSATT KAMP: I 1999 demonstrerte Nei til EF mot EØS-avtalen som ble inngått sju år tidligere. Dagens Nei til EU ønsker også å si opp EØS-avtalen, og mener frihandelsavtalen ligger som et sikkerhetsnett den dagen det skjer. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix
FORTSATT KAMP: I 1999 demonstrerte Nei til EF mot EØS-avtalen som ble inngått sju år tidligere. Dagens Nei til EU ønsker også å si opp EØS-avtalen, og mener frihandelsavtalen ligger som et sikkerhetsnett den dagen det skjer. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Bransjesjef i Norsk Industri, Egil Sundet, har nok tatt ein overdose Møllers tran når han hevder at EØS-avtala har vore ei vitamininnsprøyting for Distrikts-Norge (Dagbladet 22. august).

Som døme på korleis EØS har kome distrikta til gode, trekk han m.a. fram designindustrien og Stressless-stolen som ein europeisk folkefavoritt. Dét er eit døme som ikkje nett fremjar argumenta hans.

Da vi inngikk EØS-avtala i 1992 hadde vi hatt ei frihandelsavtale med EU i 19 år. Avtala tydde at norsk industri etter ein kort overgangsperiode har hatt tollfrihet på all eksport til EU. Ekornes og Stressless vaks så det suste i denne perioden. Eller som Ekornes sjølv skildrar historia si: I 1983 «passerte eksporten 100 millioner kroner, og Stressless nr. 500000 ble registrert. Fremgangen på eksportmarkedet vakte oppsikt og Ekornes ble tildelt eksportprisen samme år».

I 1983 var EØS-avtala ikkje ein gong utklekka. Det var frihandelsavtala som gjaldt. Men i Sundet sitt forunderlege verdsbilete er EØS-avtala «forutsetningen for næringen», det vil seie ferdigvareindustrien. Truleg på same vis som NHO i 1994 så på medlemskap i EU som ein føresetnad for å unngå katastrofe og undergang for næringsliv og arbeidsplassar.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer