EØS-avtalen tålte aldri en vanlig valgkamp
Førvalgskuppet 29. april 1993 var nødvendig for å få Norge inn i EØS.
Etter Europautredningen har Aftenposten slått fast at «EØS-avtalen er en demokratisk fiasko for Norge». Når Dagens Næringsliv tilføyer at Norge har mindre selvråderett fordi vi bare er tre fjerdedels EU-medlem, bør vi se på ja-sidas metoder for drøyt 20 år siden.
For det første: Før stortingsvalget 1989 la Ap-ledelsen taushetens lokk på forhandlingene om å innlemme Norge i det indre marked. Det de kalte en «kartleggingsfase», skulle vare til 20. oktober. «Vi kan jo ikke stille tiden fram til 20. oktober og vite hvor vi da står,» sa statsminister Harlem Brundtland da hun avslo å svare på spørsmål like før valget. Medietaushet var hennes metode.
Etter 1989-valget ble det fart i arbeidet med å lage en ny juridisk konstruksjon. Den fikk navnet: Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, eller bare EØS.
For det andre: Da forhandlingene var slutt, vedtok Stortinget 29. april 1983 den endelige EØS-avtalen, for at Norges forhold til EUs indre marked heller ikke da skulle bli valgkamptema. Det holdt så vidt: Bare to flere ja-stemmer enn nødvendig for lovlig vedtak.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
