Episke melodilinjer

"Clingfilm" er et malerisk, eksperimentelt og filmmusikkinspirert album fra et Oslo-band.

«Clingfilm» er en av årets mest interessante norske rockutgivelser. Skjønt rock i vanlig forstand er ikke Salvatores greie. Med sine langstrakte, episke melodilinjer, er «Clingfilm» mer som en roadmovie langs en post-rockende landevei å regne. Konseptet er det ikke-vokale, med låter på seks, sju og åtte minutter som beveger seg fra introvert lyddesign via monotone stemningsbilder til monumentale gitarriff. Det meste er spilt inn i kunstkollektivet i Brugata 3a, som bandet er en viktig del av. Det kan være kaskader av gitarer, et psykedelisk mantra som går og går under lag på lag med lyd, ambient kunstrock eller elektronika spilt på skranglete lo-fi vis. På en plate som strekker seg over 66 minutter er ikke alt perfekt, men Salvatore presenterer seg som et kjærkomment og blivende band i den norske bandfloraen.