Epleslangens industrialisering

PIRATKOPIERING: Jeg viser til innlegg om Samfunnsnyttig piratkopiering av Cand. Oecon Erik Flaa, i Dagbladet lørdag 10. februar. Musikkelskere kan i dag kose seg, høre på og laste ned musikk gratis på tusenvis av nettsider opprettet av musikkskaperne selv, på bandenes egne hjemmesider eller MySpace sider. Dette er lov, og musikken er gjort tilgjengelig i det omfang som bandene selv ønsker. Med dette alternativet åpent, i tillegg til en stadig voksende mengde nettbutikker for musikk, er og blir den ulovlige fildelingen et overgrep mot skapernes rett til å bestemme over sin musikk, samtidig som den aktivt underminerer muligheten for å få til nettbutikker som kan gå i balanse. Ingen vil betale for det de kan få gratis, men de fleste vil betale fremfor å stjele og ønsker å vite hvor grensene går. Ut fra dette enkle prinsipp har også en holdnings- og informasjonskampanje sin soleklare plass.Flaas innlegg vitner om at han er av den oppfatning at et stykke komponert, utøvd og innspilt musikk oppstår uten kostnader, og økonomen har tilsynelatende oversett at et stykke musikk produseres med tanke på at det ferdige produkt skal gi en inntekt som dekker investeringen. Den inndekningen kommer aldri dersom det ferdige produktet skal deles ut gratis, og dermed svikter investeringsviljen. Argumentet om at piratkopiering ikke innebærer en direkte kostnad er derfor totalt ubrukelig ettersom kostnaden er et faktum og en forutsetning for det stykket musikk som fildelerne skal leke med.

BUNNLINJEN ER AT den samfunnsnyttige piratkopieringen som Flaa tar til orde for har som konsekvens at det å skape musikk ikke kan skaffe mat på bordet, og færre våger å investere sin tid og sine ressurser i å skape musikk. På samme måte som Flaas gratistog nødvendigvis må finansieres, må det å skape musikk finansieres. Ut fra den utilitaristiske tilnærmingen er det nærliggende å anta at Flaas løsning trolig en finansiering over skatteseddelen, en fellesbetaling organisert av det offentlige. I gamle dager ville kanskje begrepet kunstnerlønn være aktuelt, i dag kan vi kalle det arbeid for trygd. Alternativt må skapelsen av musikk reduseres til hobbyvirksomhet, etter prinsippet don\'t quit your day job , eller som Flaa kaller det «...mer fremtidsrettede måter å tjene penger på.» Begge alternativer vil være en pulverisering av musikkskapelse som legitimt levebrød, med dertil hørende reduksjon i bredde og nyskapelse innenfor musikken. Som til slutt gir mindre musikk og dermed begrenser summen av nytelse, også for Flaas små hverdagspirater.