FORVERRER UBALANSEN: Vi oppnår ingenting med å drive krig mot naturens dyr, annet enn å forverre den ubalansen vi allerede har skapt, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
FORVERRER UBALANSEN: Vi oppnår ingenting med å drive krig mot naturens dyr, annet enn å forverre den ubalansen vi allerede har skapt, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Er 100 skutte rever virkelig noe å være stolt av?

Det er en forslitt myte at fjerning av rovdyr fører til økt jaktutbytte for menneskelige jegere.

Meninger

Ekteparet Bjørg og Rune Thoresen i Verdal har skutt 100 rever siden i høst. Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog, mener at flere bør gjøre som dem.

Hvorfor i all verden skulle man gjøre det?

Det er en forslitt myte at fjerning av rovdyr fører til økt jaktutbytte for menneskelige jegere. Erfaringer fra Varangerhalvøyas fjellrevprosjekt tilbakeviser dette. Til tross for at det i en 4-års periode ble skutt ca. 600 rødrev, kunne man ikke se at dette hadde innvirkning på rypebestanden.

Det samme gjelder kråker, som er objekt for skuddpremie i mange kommuner. Etter at forskere fra Cape Town hadde gjennomført mer enn 40 studier på kråkefugler og deres effekt på miljøet, var konklusjonen at fjerning av kråker ikke fører til at det blir større bestander av andre arter.

Derimot vil andre predatorer ta over kråkenes område. Uten kråker vil også rovfugler i større grad rette predasjonen mot andre fuglearter.

Når rødreven blir borte fra et område kan mårdyr ta over, og disse kan klatre og drive fangst på fugler også i trærne. Det er vanskelig å se hva jegerne oppnår med å drive nedskyting av rev, annet enn eventuelt å gi seg selv gleden ved å drepe.

Det virker som at en del mennesker ikke kan godta naturens samspill, men vil fjerne alt som står i veien for deres egen jaktutøvelse – for rekreasjonens skyld. Men i sin iver etter å rydde vei for seg selv kan de ironisk nok rydde unna mer enn de ønsker.

En natur i balanse vil gi rikelige bestander av alle arter. Når arter rødlistes og utryddes i det tempoet som vi ser i dag, er det en følge av menneskelig påvirkning.

Rypa og haren er ikke rødlistet som følge av naturlig predasjon, som har vært gjennom alle tider.

Vipas tilbakegang skyldes ikke rødrev og kråker, men er knyttet til intensiveringen av landbruket. På den franske landsbygda har fuglebestandene minket med i snitt en tredjedel på grunn av industrialiseringen av landbruket.

Insektene er blitt redusert med over 75 prosent på 27 år – en verdensomspennende økologisk katastrofe som rammer mange arter.

Det er kanskje mer bekvemt å skylde på andre arter og drive jakt på dem enn å snu sitt eget handlingsmønster. Men på den måten skyver vi bare problemene foran oss – og kommer dermed på etterskudd med tiltak som kunne redde arter.

Vi oppnår ingenting med å drive krig mot naturens dyr, annet enn å forverre den ubalansen vi allerede har skapt.

Vi håper inderlig at ingen følger rådet fra Breisjøberget i Statskog, men tvert imot tar avstand fra nedslakting av naturens dyr.

Vi må begynne å ta hensyn til andre arter og respektere deres rett til å leve på den samme kloden som oss – før det er for sent.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook