Den 5. November 2010 annonserte Ghana at deres nye nasjonale bruttoprodukt var på 36.9 milliarder cedi. Ifølge offisielle tall fra dagen før var inntekten 21,7 milliarder cedi. Over natta hadde altså nasjonalinntekten i Ghana økt med litt over 60 prosent. «Så, ja, her er vi» sa Grace Bediako, direktøren for Ghana Statistical Services og refererte til at Ghana nå offisielt er et «middelinntekts» land, og ikke lenger gruppert sammen med «fattige» land.

Som svar utbrøt Todd Moss, ved Center for Global Development i Washington DC,: «Dæven, vi vet ingenting!». Shanta Devarajan, Verdensbankens sjeføkonom for Afrika, slo an en mer dramatisk tone, i en tale erklærte han nylig «Afrikas statistiske tragedie».

Hvordan kunne landet være blant de fattigste i verden en dag, og befinne seg blant håpefulle mellominntektsland den neste? For å forstå denne kjeden av hendelser, er en grunnleggende forståelse av nasjonalregnskap nødvendig. Alle de sentrale spørsmålene når det gjelder økonomisk utvikling dreier seg om måling av produksjon og konsumpsjon av varer og tjenester. Dette uttrykkes i et lands Brutto Nasjonal Produkt (BNP), som brukes til å rangere velstanden og framgangen til verdens nasjoner. BNP er det mest utbredte målet på økonomisk aktivitet, men likevel er det lite kjent hvordan dette regnskapet produseres og misbrukes i debatter om Afrikas økonomiske utvikling.