Anmeldelse: Agnes Ravatn – «Stoisk uro»
Er Agnes Ravatn Norges vittigste essayist?
Lesbar innføring i filosofi som livsprosjekt
Agnes Ravatn nyeste bok er «ein vindskeiv og hårreisande mangelfull ekskursjon til filosofifeltet». Hun følger kan hende stoikernes råd her: Lave forventninger er den beste oppskrift på suksess.
Da nynorsk tvisyn paret seg med trippel-ironien til årtusengenerasjonen, ble Ravatns selvkritiske stemme unnfanget.
I kjappe kapitler sneier Ravatn innom store tenkere og anvender filosofi på dagliglivet. Hun begynner hos stoikerne og avslutter første del med å arrangere Platons Drikkegilde hjemme hos seg selv. I bokas andre del tar Ravatn spranget ut i Kierkegaards eksistensialisme, motivert av hamrende bakrus.
Selv om leseren ikke lærer så mye banebrytende om tenkning, presenterer Ravatn tenkerne på nye måter. Tolkningen av Platons hulelignelse er inspirert av NRKs realityprogram Dating i mørket.
Humoristisk kontrast
Den «irriterende snusfornuftige» Immanuel Kant er filosofiens Mikke Mus, med et dørgende kjedelig privatliv og nevøene Tipp og Topp Kant. Hun fillerister Kants grunnsetning, det kategoriske imperativ, om at du skal leve etter maksimen om at dine handlinger skal kunne være en allmenn lov. «Det kategoriske imperativ: terningkast to.»
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
