GOD KRIM: Alle disse forfatterne har fått plass på lista til Dagbladets fagjury. Om de også er populære blant leserne, røper vi ikke riktig ennå. F.v. Anne Holt, Arthur Omre, Bergljot Hobæk Haff og Gunnar Staalesen. Foto: AGNETHE BRUN / ESPEN RASMUSSEN / SCANPIX
GOD KRIM: Alle disse forfatterne har fått plass på lista til Dagbladets fagjury. Om de også er populære blant leserne, røper vi ikke riktig ennå. F.v. Anne Holt, Arthur Omre, Bergljot Hobæk Haff og Gunnar Staalesen. Foto: AGNETHE BRUN / ESPEN RASMUSSEN / SCANPIXVis mer

Er alle gode norske krimbøker skrevet etter 1980?

Én forfatter dominerer krimkåringen.

NB: Flere lesere har etterlyst titler de savnet blant bøkene det er mulig å stemme på. Vi har nå oppdatert lista med enda flere av disse forfatterne og krimromanene. De har fortsatt alle muligheter til å nå opp i avstemmingen, så let fram din favoritt og stem i vei!

(Dagbladet.no): Har alle gode norske krimbøker blitt skrevet i løpet av de siste 20-30 årene? Det kan nesten se slik ut, når vi ser på hvilke bøker som hittil har fått flest stemmer fra leserne i Dagbladets store krimkåring.

Parallelt med offentliggjøringen av tidenes 25 beste norske krimromaner, satt sammen av Dagbladets egen fagjury, har vi oppfordret leserne til å stemme på sine favoritter.

Nye bøker dominerer
Folkets favoritt offentliggjøres samtidig med juryens, førstkommende mandag. Men allerede nå kan vi røpe noen åpenbare tendenser på folkelista.

Noe av det mest åpenbare - dog kanskje ikke så overraskende - er hvor nye de aller fleste bøkene på lista er. Det er mulig å stemme på bøker skrevet så tidlig som i 1838, da Mauritz Hansen fra Kongsberg skrev «Mordet på maskinbygger Rolfsen». Likevel har nesten alle bøkene på lesernes (foreløpige) topp 50 kommet ut etter 1980.

- Ved slike avstemminger viser det seg ofte at nye utgivelser blir prioritert. De som stemmer har dem i hodet, de har kanskje nettopp lest dem, og de har vært mye omtalt i media i forhold til de litt eldre bøkene, sier Fredrik Wandrup, leder for fagjuryen og litteraturansvarlig i Dagbladet.

Han påpeker at jurylista er preget av et mye større spenn mellom gammelt og nytt. Den eldste boka på juryens topp 25 er fra 1914, mens den nyeste er fra i fjor.

- Vi har ikke hatt noen form for kvotering. Men alle som sitter i juryen er veldig bevisste i forhold til sjangeren, så det er naturlig at en del eldre ting har kommet fram. Men det må også sies at en del ting som kanskje har vært veldig populært i en viss epoke, nå har gått litt ut på dato, sier han.

Én forfatter på topp
Folkeavstemmingen bærer også tydelig preg av en annen tendens. Det er særlig én forfatter som dominerer de øverste plassene på lista. For øyeblikket har faktisk en og samme forfatter skrevet de fire øverste bøkene på lista.

Vi røper foreløpig ikke hvem vedkommende er, men oppfordrer istedet alle til å fortsette å stemme på sin favorittbok. Det er forholdsvis små tall som skiller bøkene fra hverandre, så ingenting er avgjort ennå.

Både jurylista og folkelista bærer i tillegg preg av å være temmelig mannsdominerte. Det gjelder særlig jurylista. Men også de aller øverste plassene på folkelista er dominert av mannlige forfattere, selv om spredningen blir større lenger nedover på lista.

- Det er nok fordi det er først de siste 15-20 årene at kvinner for alvor har begynt å skrive krim. I 150 år var det nesten bare menn som skrev kriminalromaner, påpeker Wandrup.

Avstemmingen er åpen fram til søndag kveld. For at flere enn én person på samme arbeidsplass skal kunne stemme, har vi gjort det mulig å stemme flere ganger fra samme ip-adresse. Men ikke rett etter hverandre.

Du kan stemme på tre bøker av gangen. Det gjør du ved først å finne fram til riktig forfatter i lista, og deretter boka du vil stemme på. Husk at flere kjente krimforfattere har skrevet under pseudonym. Disse er stort sett ført opp med sitt virkelige navn, og pseudonymet i parentes.