«FOR GLOBAL VELFERD
og demokrati - mot privatisering og konsernmakt». Dette er overskriften på saksfeltet et enstemmig landsmøte i Attac Norge har vedtatt som vårt aller viktigste arbeidsområde i 2004. Under slagordene kan man finne våre vedtak om å motarbeide «forsøk på å kommersialisere og privatisere offentlige velferdstjenester». Attac har tatt stilling. Vi er mot privatisering. Både i Sør og her hjemme. Dette får vi kjeft for.
Anklagen gjelder vårt forhold til verdens fattige. Et forsvar for den norske velferden er ekstremt sneversynt, mener Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen: «Se på Attac. Hvor lenge klarte de å se over nesetippen? Etter tre år er det ikke lenger verdens en milliard fattige som er hovedsak, men privatisering i Norge, et land som har verdens høyeste offentlige utgifter. [...] Hvor sneversynte kan man bli?» (Klassekampen, 26.03.04.)
Og vet du hva? Vi føler oss litt truffet. Påstanden om nasjonalt sneversyn biter på oss. Internt i Attac diskuterer vi på hvert eneste styremøte balansen mellom «norske saker» og «sør-saker». Ikke fordi vi er i tvil om at det globale perspektivet er det viktigste for Attac Norge. Men fordi vi alltid, hvis vi skal mene noe om for eksempel privatisering innen norsk utdanning eller eldreomsorg, må tenke på «hvordan dette kan bli oppfattet». Hva skyldes denne skyldbevisste frykten for å bli misforstått?
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
