NY DIKTSAMLING: Synne Lea og Stian Holes nye diktbok «Nattevakt» viser hvordan møtet mellom bilder og tekst også kan bli poesi. Illustrasjon fra boka
NY DIKTSAMLING: Synne Lea og Stian Holes nye diktbok «Nattevakt» viser hvordan møtet mellom bilder og tekst også kan bli poesi. Illustrasjon fra bokaVis mer

Er barnedikt lavstatus?

Poesi til småfolket.

(Dagbladet:) De synes sjelden på bestselgerlistene (med mindre vi regner med nyutgivelser av 50-tallsvers), og de er fullstendig fraværende på utlånstoppen hos bibliotekene — jeg scrollet meg gjennom lista over landets 100 mest utlånte barnebøker for å sjekke.

Dikt er vel ikke det første vi griper til når poden skal leses i seng. Godnattsanger, ja, og kanskje noen regler. Men det er lettere å ty til «Karsten og Petra».

I «Årboka. Litteratur for barn og unge 2007» hevdet Finn Øglænd at barnelyrikken har gått i dvale etter 50- og 60-tallet og klassikerne til Inger Hagerup, André Bjerke, Thorbjørn Egner og Alf Prøysen. «Å skrive dikt gir ingen status. Å skrive for barn gir ingen status. Å skrive dikt for barn skulle då gi dobbelt 0-status», skrev han.

Mye tyder på at det har bedret seg siden 2007. 2011 var et sterkt år, da kom to fyldige antologier — «Sølvbåt og stjernevind» og «Jeg fant jeg fant», i tillegg til Ingvild Rishøi og Bendik Kaltenborns lekne «Pling i bollen», og Kristin Roskiftes limericker i boka «Leilighetsdikt». Gro Dahle kom i fjor med sin tredje barnediktbok på fire år, den morsomme matdiktboka «Jeg kunne spise en ku», illustrert av Kaia Linnea Dahle Nyhus. Moro-diktene er det flest av. Men i høst har det kommet to bøker som skiller seg ut ved å være mer lavmælte, men like sterke: Hanne Bramness og Laurie Clarks «Skogen i hjartet» og Synne Lea og Stian Holes «Nattevakt».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og om barnediktene ikke blir bestselgere, er det ingen fullstendig utakknemlig oppgave å skrive slikt. «Nattevakt» ble nominert til Brageprisen uka før den kom ut. «Pling i bollen» ble nominert til Kritikerprisen og vant Kulturdepartementets bildebokpris. Er dikt for barn et eksempel på smal litteratur som kvalitetsstemples, uten å nå fram til målgruppa? Svaret på det er også nei. Ingvild Rishøi har fått tonesatt flere av sine dikt og framført dem med musikere for barn landet rundt, og skal vi tro lokalavisene, ble de tatt godt imot. Hennes dikt er av den lett spiselige sorten, rampete, morsomme og på rim, i tradisjonen etter Hagerup og Bjerke. Men det er fint å se at forlagene også tør å satse på mer undrende og meningstett lyrikk for barn.

Ei slik bok er «Nattevakt», som — i tillegg til å være en helt umiddelbart vakker bok — viser hvordan møtet mellom bilder og tekst også kan bli poesi. Holes bilder har lag på lag med motiver, og detaljer som trer fram etter hvert. Som bildet av et frodig tre, der stammen viser seg å være en utstrakt hånd og bladverket en flokk med grønne fugler. Illustrasjonene kommenterer og forsterker tekstene, enten ved å gjenta motiver eller å spille på de samme kontrastene. Sammen skaper de nye lag og muligheter for tolkning.

Slik viser «Nattevakt» hvor godt bildebokformatet egner seg for en diktsamling. Er den for avansert? Nei, det tror jeg ikke. Boka har hovedmålgruppa 8—14 år. Dessuten — å lese dikt krever fantasi, og evnen til å se mer enn du forventer i et bilde. Hvem kan vel lettere gjøre det, enn de som ennå ikke har vent seg til å forvente noe?