DEBATT

Er barnevernet for passivt eller overaktivt?

Samarbeid med foreldre og andre i barns nettverk er sentralt i alt arbeid barnevernet gjør.

OMSORG: Barnevernets oppdrag er å hjelpe de mest sårbare. Derfor må barnevernet redusere feil og hele tiden strekke seg for å bli bedre og være i forkant, skriver kronikkforfatteren.
 Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
OMSORG: Barnevernets oppdrag er å hjelpe de mest sårbare. Derfor må barnevernet redusere feil og hele tiden strekke seg for å bli bedre og være i forkant, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Nyhetsbildet de siste ukene tegner et dystert og forvirrende bilde av norsk barnevern. På den ene siden hører vi at barnevernet ofte og ubegrunnet tar barn for å plassere dem i nye familier. På den andre siden fortviler ungdom over at ingen griper inn når de melder om gjentatte seksuelle overgrep i lokalmiljøet. Hva skal man egentlig tro: Er barnevernet for passivt eller overaktivt?

I en plettfri virkelighet skal det ikke gjøres feil av barnevernet. Men der det utøves skjønn kan det og vil det innimellom forekomme feil. Kunnskap om feil som blir begått bruker vi til å forbedre barnevernstjenestene. Stortinget har en egen ordning for erstatninger i barnevernssaker der de som mener at de ble utsatt for feil fra barnevernet i oppveksten selv fremmer sak. De siste ti årene har Bufdirs jurister anbefalt og staten utbetalt nærmere 400 millioner i erstatning i saker hvor det rettes kritikk mot barnevernet. En stor del av dette er saker hvor barnevernet grep for sent inn. Bildet er klart: unnlatelse for å gripe inn er en gjenganger i sakene som får medhold. Det finnes nesten ikke nyere saker der det klages på at barnevernet har overtatt omsorgen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer