OMSORG: Barnevernets oppdrag er å hjelpe de mest sårbare. Derfor må barnevernet redusere feil og hele tiden strekke seg for å bli bedre og være i forkant, skriver kronikkforfatteren.
 Foto: Shutterstock / NTB Scanpix<div><br></div>
OMSORG: Barnevernets oppdrag er å hjelpe de mest sårbare. Derfor må barnevernet redusere feil og hele tiden strekke seg for å bli bedre og være i forkant, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

Vis mer

Er barnevernet for passivt eller overaktivt?

Samarbeid med foreldre og andre i barns nettverk er sentralt i alt arbeid barnevernet gjør.

Meninger

Nyhetsbildet de siste ukene tegner et dystert og forvirrende bilde av norsk barnevern. På den ene siden hører vi at barnevernet ofte og ubegrunnet tar barn for å plassere dem i nye familier. På den andre siden fortviler ungdom over at ingen griper inn når de melder om gjentatte seksuelle overgrep i lokalmiljøet. Hva skal man egentlig tro: Er barnevernet for passivt eller overaktivt?

DIREKTØR: Mari Trommald. Foto: Bufdir
DIREKTØR: Mari Trommald. Foto: Bufdir Vis mer

I en plettfri virkelighet skal det ikke gjøres feil av barnevernet. Men der det utøves skjønn kan det og vil det innimellom forekomme feil. Kunnskap om feil som blir begått bruker vi til å forbedre barnevernstjenestene. Stortinget har en egen ordning for erstatninger i barnevernssaker der de som mener at de ble utsatt for feil fra barnevernet i oppveksten selv fremmer sak. De siste ti årene har Bufdirs jurister anbefalt og staten utbetalt nærmere 400 millioner i erstatning i saker hvor det rettes kritikk mot barnevernet. En stor del av dette er saker hvor barnevernet grep for sent inn. Bildet er klart: unnlatelse for å gripe inn er en gjenganger i sakene som får medhold. Det finnes nesten ikke nyere saker der det klages på at barnevernet har overtatt omsorgen.

Etter loven er det foreldrene som har ansvaret for barns ve og vel i den daglige omsorgen. Barnevernet har en verktøykasse med hjelpetiltak og strekker seg langt for å bedre familiesamspillet og hjelpe barn i risiko til å få et godt liv. Noen tiltak skal bedre foreldreferdighetene, andre skal styrke barnas utvikling. Barnevernet kan gi økonomisk hjelp som foreldres midlertidige frikjøp fra jobb og støtte til barnehage og SFO, til avlastning, støttekontakt og sinnemestring. Spekteret er bredere enn de fleste vet. Hvert 10. barn i Norge vil i løpet av oppveksten motta minst ett tiltak gjennom barnevernet. I de aller fleste tilfeller dreier det seg om å gi god hjelp før problemer eskalerer og blir mer alvorlige. I 2014 ga barnevernet hele 68241 frivillige hjelpetiltak. Til sammenlikning var det 1665 omsorgsovertakelser samme år.

Barnevernsansatte skal være lojale overfor barn som på ulikt vis synliggjør en hverdag som ikke er som den burde være. Det kan handle om vold, overgrep, rusbruk, psykiske lidelser hos foreldre eller andre forhold som truer barns helse eller utvikling. Samarbeid med foreldre og andre i barns nettverk er sentralt i alt arbeid barnevernet gjør. Samtidig skal barnevernet fristille seg for å gjøre selvstendige faglige vurderinger. Barnevernet kan ikke alene legge foreldrenes syn til grunn eller la seg påvirke av mediastorm, hatmailer eller offensive støttespillere. I Norge har vi styrket barnets stemme i barnevernssaker. Stortinget lovfestet i 2013 barns rett til medvirkning. På alle nivåer i tjenestene legges det ned stor innsats for å endre språkbruk, holdninger og innretning for å oppnå at det enkelte barn til enhver tid settes først.

Både foreldre og barn har rettssikkerhet i Norge. Særlig foreldrenes rettsikkerhet er godt ivaretatt. Inngripende beslutninger om blant annet omsorgsovertakelse underlegges en prosess i fylkesnemda, og de fleste saker avgjøres av de ordinære domstolene. Foreldrene får fri advokathjelp og avgjørelser fattes etter en domstolliknende prosess med krav til fakta, dokumentasjon og vitneførsel. Barnevernet fatter ikke beslutninger her, men skal ta barnets perspektiv. Er foreldrene uenig i vedtakene kan de ta saken til ordinært rettsvesen. Svært mange gjør det i dag. Dersom fylkesnemda kommer til en annen konklusjon enn barnevernet i kommunen la opp til, fremstilles det ofte som at systemet ikke fungerer. Jeg ville vært mer bekymret om det aldri var saker nemda eller retten var uenig i. Kravene til omsorgsovertakelser er høye, så i samfunn med god rettsikkerhet vil det selvsagt være saker hvor barnevernet ikke får medhold.

Rettferdsvederlag er Stortingets egen erstatningsordning. Det er en «siste utvei» for å få en økonomisk oppreisning for skade eller ulempe påført på grunn av kritikkverdige forhold fra det offentlige, i tillegg til det ordinære rettssystemet. Bufdir er saksbehandlere i saker som handler om barnevern før de avgjøres av rettferdsvederlagsutvalget på Stortinget. De siste fem årene har vi årlig behandlet 300-500 søknader som retter kritikk mot barnevernet. Det er umulig å kjenne igjen bildet som tegnes av et overaktivt barnevern i rettferdsvederlagssakene. Påstanden som fremmes klart hyppigst i søknadene i denne perioden er manglende inngripen fra barnevernstjenesten. Her ser vi både anførsler om at barnevernet kjente til, eller burde kjent til, kritikkverdige hjemmeforhold uten at de grep inn og at barnevernet grep inn for sent, eller med utilstrekkelige tiltak.

Mange saker omhandler gamle forhold. Men det behandles også nyere saker, og Bufdir har behandlet over 100 saker om manglende inngripen etter at ny barnevernlov trådde i kraft i 1993. Det ble innvilget oppreisning i ca. halvparten av sakene. I samme periode ble det fremmet fire saker om urettmessig omsorgsovertakelse, uten at det ble innvilget rettferdsvederlag i noen av sakene. I mange av sakene der det innvilges rettferdsvederlag for manglende eller for sen inngripen, blir barnevernet for passive selv etter at det er meldt om alvorlige bekymringer. I tillegg går det igjen at barnevernet i mange saker har for stor tillit til foreldre, og barna dermed for lenge blir boende i hjemmet under skadelige forhold. Jeg sitter igjen med et klart inntrykk av at barnevernet grep inn for lite, ikke for mye.

Det er dyrt å gjøre feil. På individnivå vil feil fra barnevernet oppfattes som store krenkelser, og følgeskadene kan vare livet ut. På samfunnsøkonomisk nivå er det dyrt å ivareta personer som for eksempel ikke fullfører skolen og som ikke kommer i jobb. Barnevernets oppdrag er nettopp å hjelpe de mest sårbare. Derfor må barnevernet redusere feil og hele tiden strekke seg for å bli bedre og være i forkant.

Målet er å hjelpe barn i risiko for skjevutvikling før det blir verre. Det er nettopp derfor det gjøres så mye for å løse problemene tidlig internt i familien fremfor å gå til omsorgsovertakelse. Derfor jobber vi med tilbud for å bedre ledelse og kompetanse i barnevernet. Vi skal ha gode faglige anbefalinger om hva som er beste praksis på området, slik at det ikke skal være tvil om hvilken standard man skal legge seg på. Vi samarbeider med organisasjonene som fremmer barnas perspektiv og oppretter utstrakt samarbeid med helsevesen og politiet slik at myndighetene står sammen om å hjelpe barna. For det er til sist deres liv det handler om.