KONTRASTER: TIZIANOS emblematiske maleri av den hellige og den profane kjærligheten, fra 1515. Hva er det skøyeren Cupido leter etter i sarkofagen mellom dem? Foto: GALLERIA BORGHESE
KONTRASTER: TIZIANOS emblematiske maleri av den hellige og den profane kjærligheten, fra 1515. Hva er det skøyeren Cupido leter etter i sarkofagen mellom dem? Foto: GALLERIA BORGHESEVis mer

Er begjæret drivkraften i verden?

Hellig erotikk i ny bok.

ANMELDELSE: I renessansens litteratur var dialoger om erotikk og begjær en populær sjanger. En av de viktigste avskjedene med middelalderens ensporede kretsing rundt kristendommen, var oversettelsene av greske tekster. Dette begynte i Italia på 1400-tallet.

Med Marsilio Ficinos lansering av Platons kjærlighetsfilosofi fra «Drikkegildet i Athen», kom den greske tenkningen inn for fullt. Ficino skrev selv en oppdatert versjon av Platons dialog, der forfatterens samtidige tok opp tråden fra diskusjonene Sokrates, Aristofanes og andre hadde hatt i Platons tekst.

Det var særlig begjæret etter skjønnhet som sto i fokus, den erotiske dragningen mot unge, vakre gutter.

Var Eros den store kraften i historien? Kjør debatt!  

Tilfredsstille lavere lyster
Utover 1500-tallet fortsatte diskusjonene i litterære dialoger med iscenesatte samtaler mellom motstridende syn. Hva var forholdet mellom den himmelske kjærligheten, menneskets streben etter det guddommelige på den ene siden, og vårt kroppslige begjær etter tilfredsstillelse av lavere lyster?

Dante — som var aktiv omlag 150 år tidligere — var av dem som hadde ment at profan kjærlighet var en speiling av den guddommelige, og at den kunne løfte mennesket opp fra jordelivets fåfengte strev.

Ficino mente også det, men hos ham lå det en homoerotisk komponent som ikke ble like lett å svelge for andre filosofer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Er begjæret drivkraften i verden?

Hans elev Pico della Mirandola mente at jordisk kjærlighet var skummel, og senere aktører som Bembo og Castiglione var skeptiske til fokuset på mannfolk. For hvor ble det da av forplantningen? Var ikke litt av poenget med erotikken å sørge for slektens gang?  

Kurtisanens perspektiv
Unn Irene Aasdalen er rektor ved Nansenskolen, «Norsk humanistisk akademi». Hun har doktorgrad i renessansestudier og har jobbet inngående med emnene hun presenterer her. Ved å følge diskusjonene i seks utvalgte dialoger, viser hun hvordan betraktningene om åndens rene kjærlighet etterhvert blir trukket ned på et mer realistisk plan, med en kulminasjon i Tullia D'Aragonas traktat om den uendelige kjærligheten. For Tullia går det vesentlige skillet ikke mellom det himmelske og det jordiske, men mellom ærlig og uærlig kjærlighet.

Tullia var en av sin samtids mest berømte kurtisaner, en som altså hadde kjærligheten som levebrød.

Hennes realisme blir et befriende møte etter filosofenes luftige ønsketenkning.  

Et landslag av eksperter
Det er ikke lett å vite hvorfor, men av en eller annen grunn har Norge et sterkt lag av eksperter på italiensk humanisme og renessanse — med navn som Margareth Hagen, Kristin Gjerpe, Unn Falkeid, Else Marie Lingaas og Aasdalen selv.

Det er betryggende å tenke på, i en tid da norsk navlebeskuing og selvgratulasjon er blitt intellektuell folkesport.

Aasdalens bok gir et fint innblikk i problemstillinger som kan fremstå som konstruerte, men som mennesket ikke kan fri seg fra.

Vi blir aldri ferdige med kjærlighetens paradoks.

Ingenting gjør oss mer fri, mer til slaver, mer fortvilet nedbrutte og mer himmelstormende lykkelige.

Kjærligheten er straff og velsignelse. Men er den drivkraften i universet? Eller er begjæret en tung lenke til livets tredemølle? Mysterium tremendum et fascinans.