En viktig del av polariseringen i politikken er bygdefolkets protest mot bl.a. bompenger, sentralisering og innvandring. Når by og land ikke lenger går hand i hand sliter Arbeiderpartiet, mens Senterpartiet, som kan representere bygdas interesser uforbeholdent, stråler.

Tross dens nasjonale uttrykk, reflekterer konflikten mellom by og land en større internasjonal trend. Jeg tror derfor vi kan forstå konflikten bedre om vi tar utgangspunkt i en analyse av britenes EU-motstand.

Ifølge samfunnsforskeren Eric Kaufmann var det grunnleggende verdiforskjeller, og ikke materielle interesser, som avgjorde om britene stemte for eller imot å forlate EU. De britiske EU-motstandere er mer opptatt av tradisjon, disiplin og orden, mens tilhengere er mer åpne for nye opplevelser og er, tross moralismen, mer tolerante overfor avvikende holdninger og levesett. Det forklarer hvorfor du kan fastslå noens standpunkt til EU hvis du vet om de er for mot dødsstraff, mens du ikke blir mye klokere av å vite hva de tjener.

Det samme gjelder i Norge. Som verdiundersøkelsen Norsk Monitor viser, er bygdefolk langt mer tradisjonelle i sitt verdisyn enn byfolket. Det gir seg uttrykk i ulike oppfatninger om ting som er annerledes, om det er snakk om hudfarge, seksualitet, livsstil eller annet, og forklarer derfor deler av konfliktnivået. Når saker som innvandring, vegetarianisme, klima og transpersoners rettigheter, tar mer plass i offentligheten og i folks sinn, gir forskjellene seg utslag i en splittelse mellom by og land.