Helgekommentaren: Aksel Braanen Sterri

Er bygdefolket en del av framtida?

Distriktsopprøret er en kamp om hvilket Norge vi vil bo i.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu HartbergVis mer
Kommentar

En viktig del av polariseringen i politikken er bygdefolkets protest mot bl.a. bompenger, sentralisering og innvandring. Når by og land ikke lenger går hand i hand sliter Arbeiderpartiet, mens Senterpartiet, som kan representere bygdas interesser uforbeholdent, stråler.

Tross dens nasjonale uttrykk, reflekterer konflikten mellom by og land en større internasjonal trend. Jeg tror derfor vi kan forstå konflikten bedre om vi tar utgangspunkt i en analyse av britenes EU-motstand.

Ifølge samfunnsforskeren Eric Kaufmann var det grunnleggende verdiforskjeller, og ikke materielle interesser, som avgjorde om britene stemte for eller imot å forlate EU. De britiske EU-motstandere er mer opptatt av tradisjon, disiplin og orden, mens tilhengere er mer åpne for nye opplevelser og er, tross moralismen, mer tolerante overfor avvikende holdninger og levesett. Det forklarer hvorfor du kan fastslå noens standpunkt til EU hvis du vet om de er for mot dødsstraff, mens du ikke blir mye klokere av å vite hva de tjener.

Det samme gjelder i Norge. Som verdiundersøkelsen Norsk Monitor viser, er bygdefolk langt mer tradisjonelle i sitt verdisyn enn byfolket. Det gir seg uttrykk i ulike oppfatninger om ting som er annerledes, om det er snakk om hudfarge, seksualitet, livsstil eller annet, og forklarer derfor deler av konfliktnivået. Når saker som innvandring, vegetarianisme, klima og transpersoners rettigheter, tar mer plass i offentligheten og i folks sinn, gir forskjellene seg utslag i en splittelse mellom by og land.

Ulikhetene i verdisyn gir ikke bare opphav til ulike preferanser, men også en eksistensiell kamp om hvordan vår nasjon skal se ut, hvilke verdier vi skal holde oss med og hvem av oss som er en naturlig del av nasjonens framtiden.

Det forklarer hvorfor distriktsopprøret kan se ut til å være spesielt rettet mot feminister, antirasister, miljøvernere, vegetarianere, politikere, byråkrater og andre «formyndermennesker». Det skyldes at disse står i spissen for et alternativt syn på hva som er godt og ondt, som ikke bygdefolket kjenner seg igjen i.

Når vi diskuterer innvandring og hva det vil si å være etnisk norsk, så er det dypest sett en debatt om formen på det moralske fellesskapet vi alle inngår i. De siste årenes sentraliseringsreformer handler likeledes ikke bare om arbeidsplasser og nærhet til tjenester, men hvor en mener verdiene bør skapes, hvordan samfunn Norge skal være, og hvem som er på lag med framtida.

Også debatten om klima og kjøtt har en samfunnsmoralsk kjerne. Bygdefolk opplever for ofte å bli sett på som klimaverstinger og dyreplagere, og dermed som en del av problemet og ikke løsningen.

Det handler imidlertid ikke bare om verdier. Økonomi og verdier samvirker på forutsigbart vis. Igjen er britenes erfaringer informative. Selv om inntekt ikke forklarer hvem som er for eller mot EU, er det mye EU-misnøye i områder hvor det har vært stagnasjon i flere tiår. Det kan skyldes at de som bor i slike områder oppfatter at EU ikke har levert det de lovet å levere, nemlig økonomisk velstand. Men det har også en verdimessig side. Folk trenger å føle at ting går bedre og at de er prioritert. Det er lettere å være på lag med framtida når den tidligere har vist seg å levere.

Vi må vokte oss vel for å ikke skape en liknende situasjon til lands. Mange i distriktene opplever at det foregår en politisk akseptert, om ikke villet, fraflytting av både folk og arbeidsplasser fra bygdene. Det skaper et inntrykk av at bygdefolket ikke er en naturlig og nødvendig del av det framtidens Norge politikerne bygger.

Mange har derfor tatt til orde for å stoppe sentraliseringsreformene og øke støtten f.eks. næringsvirksomhet i distriktene. Skal vi igjen skape samhold mellom by og land, er jeg redd det vil kreve mer enn det. Det vi trenger er en fortelling om fremtidens Norge hvor distriktene spiller en helt nødvendig rolle som netto bidragsytere til nasjonens verdier.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.