STIGMATISERING: — Min datter burde få slippe å oppleve at andre (og kanskje også hun selv) ser på henne som kjøpt, som en vare. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
STIGMATISERING: — Min datter burde få slippe å oppleve at andre (og kanskje også hun selv) ser på henne som kjøpt, som en vare. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer

Er datteren min en vare?

Jeg ønsker debatten velkommen, men i ordelag vi alle kan stå inne for.

Kronprinsessens vennetjeneste har fått surrogatimotstanderne til å ta fram de store ordene; de ordene man har satt til side for tragediene; for urettferdigheten og ondskapen. Ord som sårer, skader og forulemper. Begrepsbruken er et bevisst virkemiddel i en kamp som synes å bidra mer til forvirring en oppklaring. Begreper som «mor» og «far» blandes med «erstatning» og «kjøper». Svangerskapet og fødselen blir en «industri», sågar en «motbydelig utnytting av fattige». Surrogati kan man være uenig om. Faktum er at surrogati er lov i mange land, også altruistisk surrogati (dvs. surrogati uten økonomisk kompensasjon). Uenighet til tross, kan vi beholde respekten for hverandre, også gjennom ordene vi bruker?

Seinest ute i munnhuggeriet er representanter for SV; partiet som mener at folk er ulike, men skal ha like muligheter. Ifølge Mikkel Grüner i SV (Dagbladet 4. desember) er jeg en «erstatningsfar» og «kjøper», enda mine døtre er mitt eget kjøtt og blod. Jeg har handlet i en motbydelig bransje, jeg er en rik som utnytter en fattig. Min datter er mitt barn, ikke mitt «erstatningsbarn». Jeg har ikke kjøpt henne. Hun er ikke en vare. Hun ble til ved at jeg lovlig benyttet meg av medisinsk behandling i USA.

Man må gjerne kalle undertegnede mye rart, men at min datter skal oppleve at andre (og kanskje også hun selv) ser på seg selv som kjøpt, som en vare, som en ting jeg har skaffet meg uetisk vis, burde hun få slippe. Jeg kan humre av at noen blir så forferdet over at jeg har barn ved surrogati, like mye som jeg kan flire over at veldig få barn i dag blir til ved misjonærstilling (burde ikke de kalles «misjonærbarn»?)

La oss holde ordbruken i debatten til et nivå som gjør at jeg kan fortelle mine barn at de som var motstandere av surrogati, ikke er motstandere av dem som mennesker og vil respektere at andre mennesker gjør andre valg enn dem selv. Slik vil vi sammen kunne bygge det samfunnet vi ønsker at alle barn, både «surrogatibarn» og «misjonærbarn» skal vokse opp i.

I debatten blandes fakta, lovverk, følelser, etikk og hensikter i en salig blanding av religiøs overbevisning, «barnets beste» og fornektelse. Dersom motstandernes syn på surrogati skal basere seg på en blanding av disse elementene, og ikke en saklig debatt om hva som er så forferdelig, blir det umulig for oss å diskutere. Er det den kunstige befruktningen? Er det valg av eggdonor? Er det mangel på kjennskap til genetisk opphav? Er det fravær av rollemodeller? Er det greit om en fattig kvinne bruker surrogati i India, men ikke en rik i USA? Er gratis surrogati, som i Canada ok? Hvorfor er sæddonasjon lov i Norge, men ikke eggdonasjon, er det noen etisk forskjell? Er det ok at en far investerer alt han har i sine barn, mens andre blir fedre etter julebordsfylla?

Dobbeltmoralen i omsorgen for indiske kvinner er rørende; ikledd billige klær sydd av indiske barnehender skriver man hissige debattinnlegg om en motbydelig industri. Nå rettferdiggjør ingen elendighet en annen, men vår vestlige forståelse og evne til alltid å vite hva som er best for en indisk kvinne er påtakelig. Vår motstand mot hennes valg om å bære fram et barn fra egg og sæddonor, for en kompensasjon som utbetales direkte til henne, i en lovlig ordning i verdens største demokrati, leder tankene hen mot forgangen vestlig kulturimperialisme. Mon tro om f.eks. irske statsborgere som dro til Norge for å få prøverørsbehandling burde straffes i Irland?

Følg oss på Twitter

Barn bør ikke brukes politisk. Barn få slippe å lese om seg selv i sterke ordelag. Særlig ansvar hviler det på media og debattanter. Skulle jeg fortelle mine døtre at naboen, som er sosialist, engang støttet Pol Pot og Stalin og dermed støtter massemord? Da dyrker vi en mobbekultur, hvor voksne kan bruke sterke ord om hverandres barn for å hevde sine synspunkt. Slik vi gjorde med tyskerbarna eller slik vi fratar asylbarn rettigheter fordi foreldrene gjør ukloke valg.

Barn født ved surrogati skal vokse opp og utforske, utfordre og utforme en bedre verden. Da fortjener de ikke å bli satt i bås. Prøverørsbarn måtte dette, prematurbarn likeså. Barn født ved hjelp av surrogati er ikke erstatningsbarn, de er fulle, hele mennesker som en dag ser seg tilbake og vurderer det samfunnet de vokste opp i. Jeg håper at jeg som far en dag kan forklare mine døtre at de er hele mennesker med samme verdi som alle andre, ikke et «produkt kjøpt og betalt i en motbydelig industri».

Jeg ønsker debatten velkommen, men i ordelag vi alle kan stå inne for. Derfor er jeg glad for at kongehuset kaller foreldrene i saken ved sitt rette navn; nemlig «fedrene» og at kronprinsessen nok en gang tør å være en venn, også når det ikke er politisk korrekt.

Terje Eid-Hviding.
Terje Eid-Hviding. Vis mer