HOLDER FORFATTEREN HEMMELIG: Tine Kjær er forlagssjef i Vigmostad & Bjørke, og utgir Samuel Bjørks første krimroman. Den ble nylig nominert til Bokhandlerprisen, som historiens første bok skrevet under pseudonym. Hva som er Samuel Bjørks egentlige navn, vil de ikke ut med.

Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
HOLDER FORFATTEREN HEMMELIG: Tine Kjær er forlagssjef i Vigmostad & Bjørke, og utgir Samuel Bjørks første krimroman. Den ble nylig nominert til Bokhandlerprisen, som historiens første bok skrevet under pseudonym. Hva som er Samuel Bjørks egentlige navn, vil de ikke ut med. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Er de makabre detaljene med for skrekkeffektens skyld?

Krimboka «Det henger en engel alene i skogen» er en problematisk pageturner.

ANMELDELSE: Dette har vært en vanskelig bok å anmelde. Den skjemmes av en rekke utflytende og altfor lange karakterbeskrivelser, men forfatteren har til gjengjeld stram regi på selve plottet, på de ulike handlingssekvensene og rekkefølgen de fortelles i. Den er dessuten velskrevet og forsåvidt også spennende.

Likevel er det noe problematisk ved den. For det første er den så massiv, så voldsom i både omfang, emne og makaber fantasirikdom, at den nærmest overmanner leseren.

For det andre har den noe kalkulert over seg. Under lesningen så jeg for meg at det bak pseudonymet Samuel Bjørk skjuler seg flere enn én forfatter, og at disse har sittet sammen under skrivingen, med en huskelapp på skrivebordet, slik at ingen ingredienser skal glemmes.

For «Det henger en engel alene i skogen» nekter seg ingenting. Den tar opp i seg alt som tenkes kan i en krimroman: alkoholisme, narkomani, transseksualitet, religiøs fanatisme, psykiatri, seriedrap, koder, omsorgssvikt og psykisk sykdom. Mest problematisk er likevel barnedrapene.  

Er de makabre detaljene med for skrekkeffektens skyld?

Døde skolejenter

Jeg anmeldte Karin Fossums siste krim tidligere i høst. Den handler også om barnedrap. I Fossums roman blir en liten gutt funnet druknet i en dam.

I «Det henger en engel alene i skogen» blir skolejenter funnet hengt i skogen, med ransel på ryggen og en lapp med påskriften «Jeg reiser alene» rundt halsen. Etterforskerduoen Mia Krüger og Holger Munch får i oppgave å løse denne grusomme saken. En jente blir funnet, så en til. Likhetstrekkene er påfallende, og etterforskerne innser at de har å gjøre med en seriemorder som ikke vil nøye seg med to ofre.  

Skrekkeffekten

De to kriminalromanene handler om barnedrap, men har ellers ingen likhetstrekk. Der Fossums er stillferdig og realistisk, aldri i nærheten av å spekulere i det grusomme denne tematikken inviterer til, er Samuel Bjørks fremstilling hinsides enhver realisme.

Den er oppjaget, intens og full av detaljer som gjør at man ikke kan fri seg fra følelsen av at barnedrapene først og fremst er inkludert for skrekkeffektens skyld. Til en slik påstand kan det selvsagt innvendes at noe som antakelig er ment som ren underholdning ikke må tas så alvorlig. For noen lesere vil det sikkert oppleves sånn.

Men for undertegnede ble det overtydelige og litt påtrengende i denne grunnideen først og fremst ubehagelig.