Skal du endelig få med deg Marcel Prousts mesterverk?

Er den tapte tid egentlig tapt - og kan den gjenvinnes på Lillehammer?

Hele verket blir lest opp på Norsk Litteraturfestival.

FRANSK ÅPNING: Norsk Litteraturfestival satser i år på Frankrike. En rekke gjester er ventet, dog ikke Marcel Proust (bildet), som er representert av Jonny Halberg. Han har lagt ut på en voldsom maraton. Foto: NTB Scanpix
FRANSK ÅPNING: Norsk Litteraturfestival satser i år på Frankrike. En rekke gjester er ventet, dog ikke Marcel Proust (bildet), som er representert av Jonny Halberg. Han har lagt ut på en voldsom maraton. Foto: NTB ScanpixVis mer
Kommentar

LILLEHAMMER (Dagbladet)

MARCEL PROUSTS massive føljetong «På sporet av den tapte tid» er et av de verkene folk som er opptatt av litteratur, har på lista over bøker som skal leses før de dør. Men det er nok mange som skyver verket foran seg, mens det ene året etter det andre blir liggende tapt igjen bak dem. Nå har du sjansen: Hvis du legger veien til Norsk Litteraturfestival på Lillehammer denne uka, kan du høre forfatteren Jonny Halberg forsøke å lese opp hele verket. Han startet i går ettermiddag og vil i dagene som kommer, lese i 13 timer hver dag. Ved sin side har han forfatter og lege Christer Mjåseth, som vil holde seg i nærheten.Vi regner med at han har med seg stetoskop, termometer, blodtrykkmåler og surstoffmaske.

OM HALBERG SKULLE komme til å snappe etter pusten, er han i godt selskap. Det gjorde Proust også. Den franske dikteren, som døde 51 år gammel i 1922, led av astma og skrev store deler av verket mens han lå til sengs. De tre siste åra sov han om dagen og skrev om natta. De tre siste bindene kom etter hans død. Da den siste og femtende boka ble utgitt i 1927, var han oppe i 3200 sider. Franskfilolog Anna-Lisa Amadou (1930-2002) oversatte det hele i 12 bind som kom på norsk i perioden 1963-1992. De siste åra har hennes kollega Karin Gundersen bearbeidet verket, som nå er inndelt i sju bind.

DEN FRANSKE dikteren har et utseende som nærmest er blitt ikonisk, med sitt mørke, tjukke hår med skill, sin litt triste bart og sine tunge, søvnige øyelokk. Jeg har ikke sett ham smile på noe bilde. Som ung var han kjent i Paris som en dekadent snobb, som skrev journalistikk fra sositetslivet og salongene. For så vidt det samme miljøet som seinere befolket «På sporet av den tapte tid». Men da har Proust funnet en språklig teknikk som gjør det mulig å trenge inn i deres ubevisste sjeleliv, som er under uavlatelig forandring .

EN AV DE NORSKE forfatterne som mest ivrig har nevnt Proust som inspirasjon, Dag Solstad, har sammenlignet denne tidlige Proust med Dagbladets legendariske Arne Hestenes, som med sitt utvilsomme, litterære talent portretterte sin samtids kjentfolk og kunstnere. I et forrykende foredrag på Norsk Litteraturfestival for noen år siden betrodde Solstad tilhørerne at han på 1970-tallet, mens han forsøkte å underkaste seg AKP (m-l)’s direktiv om å skrive for norske arbeidere, fortrinnsvis leste Marcel Proust.

DET ER IKKE mange som har forsøkt å gå Proust i næringen når det gjelder størrelse (Karl Ove Knausgård er en av de få). For Proust var livet og litteraturen uatskillelige. Livet ble virkeliggjort gjennom litteraturen – og omvendt. Harold Bloom berømmer ham i «Vestens kanon» for evnen til «persontegning». Ellers handler det mye om kjærlighet og sjalusi i landlige sommeromgivelser, utspilt i de øvre lag av det franske borgerskapet. Vil du høre mer, bør du stille opp på Leseriet, der Halberg er i sving. Der serveres også madeleinekaker, med en smak som for Proust utløste en hukommelsesstrøm. Så gjelder det å holde seg våken mens Halberg er i sving. Her er verkets første linjer, som ble lest opp i går ettermiddag:

«Lenge gikk jeg tidlig til sengs. Noen ganger hadde jeg knapt slukket lyset før øynene mine gled igjen, så fort at jeg ikke engang fikk tid til å tenke: ‘Nå sovner jeg.’ Og en halv time senere ble jeg vekket av tanken på at det visst var på tide å sove

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.