STJERNESPEKKET: Folk som Juliette Lewis og Matt Dillon spiller hovedrollene i «Wayward Pines», en mysterieserie med en vri som av den typen du enten elsker eller gremmes over resten av livet. Foto: Fox
STJERNESPEKKET: Folk som Juliette Lewis og Matt Dillon spiller hovedrollene i «Wayward Pines», en mysterieserie med en vri som av den typen du enten elsker eller gremmes over resten av livet. Foto: FoxVis mer

Er denne blandingen av «Twin Peaks» og «Lost» årets hat/elsk-serie?

Mystiske «Wayward Pines».

TV: Å overføre skrekk og mystikk fra bok til film eller tv-serie er ingen enkel oppgave.

Det som fungerer fantastisk i ett medium, kan i det andre bli en vond påminner om den tynne grensa mellom nifst og tøysete.

Dette er noe for eksempel Stephen King-fans vil være smertelig klare over.

For hvert lite gullkorn på skjermen som «The Shining» eller «The Stand» finnes det en diger skrothaug av saker som «Dreamcatcher», «Desperation» og «The Langoliers».

Kanskje er stemningen i kildematerialet uoversettelig. Kanskje er det regissøren som ikke besitter den rette verktøykassa.

Uansett.

Lite er verre enn å se alle forfatterens små finter, all ambivalensen og uvissheten pakket mellom ordene og alle de små triksene som bygger et slør av mystikk og uhygge strippes bort.

Når det eneste som står igjen er den litt for fantastiske handlingen i skarpt dagslys, og man ikke klarer å la være å knise.

Ting som var lette å gå med på i boka, blir umulige å godta når man ser dem spilt ut på skjermen.

Nå er et slikt risikabelt titteprosjekt på vei mot skjermen: «Wayward Pines», som starter på Fox om et par uker. 

Mystisk småby
Blake Crouch, en forfatter tydelig inspirert av King, har de siste årene opplevd et lite bestselgereventyr med denne selvpubliserte bokserien, en trio av thrillere lagt et sted mellom «Twin Peaks» og «Lost».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Handlingen i miniserien på 10 episoder følger bøkene tett.

Secret Service-agenten Ethan Burke (Matt Dillon) våkner opp etter en bilulykke og snubler inn i den merkelige småbyen Wayward Pines i Idaho, hvor selv sprekkene i idyllen har sprekker.

Burke har dratt til bygda for å etterforske forsvinningen til to kolleger, men vikler seg snart inn i noe mye mer komplisert.

Folkene han møter i småbyen er merkelige.

Ikke på «gid så sjarmerende snodige alle innbyggerne i Twin Peaks er!»-måten, men på «nei, slik oppfører da ingen av mine artsfrender seg?»-viset.

Som kritikeren Marc Eastman i AreYouScreening.com skriver:

— Serien slenger Ethans reaksjon i fleisen på deg og ypper til at du skal gå med på ideen om at han bare spiller med på alt som foregår rundt ham. Noe som er latterlig.
 
Hat/elsk-fjernsyn
Der Eastman er negativ, er flere andre amerikanske kritikere positive.

Dette er rett og slett underholdende hat/elsk-fjernsyn av isbjørn-på-sydhavsøy-kaliber.

Det er den typen serie som blir verdiløs det sekundet man beynner å rynke på nesa over at «dette er da ikke troverdig!»

Som så mye annet i denne sjangeren er det altså risikabel tv-titting.

Det skal også nevnes at «Den Sjette Sansen»-regissør M. Night Shyamalan står for regien på noen av episodene.

De som kommer så langt som midtveis i sesongen og innser hvor komplett galmatias fortellingen egentlig er vil enten være solgt med hud og hår, eller føle seg så skitne for å ha blitt lurt med på leken at de brekker seg litt.